Klokkene ringer for Norges låver
ANMELDELSE: Låven har vært selve arbeidshesten på norske gardstun opp gjennom historien. Nå er de i ferd med å falle sammen.
Sju år brukte Lars Petter Olsen Valldal på å bygge sitt kunstverk av en løe og låvebro. Låven på Framgarden i Valldal sto ferdig i 1885.
Oddleiv Apneseth/Skald forlag
«Nordmenn har dyrket jorda i 6.000 år», skriver riksantikvar Jørn Holme i forordet til det nye praktverket Norges låver som nå ligger klar med tekst av Eva Røyrane og bilder av Oddleiv Apneseth. Det er ei makelaus bok, det må en kunne slå fast med det samme.
Landbruket har hele denne tidenvært i endring. For 100 år siden dukket de store låvene opp, men nå ringer klokkene også for dem dersom de da ikke kan skaffe seg alternativ virksomhet som lagerplass, operascene, treningsstudio eller annen høvelig sysselsetting.
«Enhetslåven» ble det nye og store huset kalt. «Bygdenes katedraler», kaller riksantikvaren dem.
Bestill abonnement her
KJØP
