Bøker

Klimatrussel og Kristushåp

Arter dør ut, temperaturen stiger, isen på polene smelter. Finnes det egentlig noe håp, spør Peter Halldorf i sin nye bok som kom på svensk sist uke.

Klimakrisen har ikke kommet brått på oss. Det er nesten 30 år siden MF–lærerne Gunnar Heiene og Svein Olaf Thorbjørnsen kom med boka Håp for drivhuset?. Likevel er det i de aller seneste årene alvoret virkelig har begynt å sige inn over de fleste av oss. Noe denne høstens valg var vitne om. Pave Frans sin encyklika Laudato Si´ har vært noe av det tydeligste kristne vitnesbyrdet om vårt ansvar for jordens framtid.

Peter Halldorf skriver seg inn i en viktig tradisjon når han nå kommer med sin bok om klimatrusselen. Men mest av alt er det håpet han setter i fokus. For uten håp skjer det ingen forandring.

Til barnebarna

Peter Halldorf har tilegnet Därför sörjer jorden til sine fem barnebarn. Det er deres generasjon som virkelig vil merke konsekvensene av vår – og tidligere generasjoners – overforbruk av jordens ressurser. Hvorfor er vi så trege til forandring til tross for at vi vet hva som må gjøres, spør Halldorf. Hans svar er ikke at kirken skal overta rollen til politikere og forskere. «Hennes kall er å tegne visjonen av jorden og dens framtid, være en guide til gleden i et enklere liv, der prinsippene går foran profitten, og oppofrelsen blir like lett og utvungen som enhver handling drevet av kjærlighet.»

Verden trenger håp. Og dette håpet finnes i kirken, i Skriften, hos profetene og i Kristus. Halldorf går derfor ganske raskt over fra å beskrive klimatrusselen til å tegne bildet av det kristne håpet.

Som vanlig går Halldorf tilbake til det han kaller «den udelte kirken», altså kirken før det store skismaet i 1054. I ørkenfedrenes visdom er det en teologi og tenkning som nettopp møter vår tids store klimautfordring. Her finner Halldorf et syndsbegrep som primært handler om relasjoner, om det gjelder mellom mennesker, overfor skaperverket eller Gud. Og her finner han glede over, og respekt for, skaperverket, som han mener ofte har vært mangelvare i en protestantisk tradisjon.

LES INTERVJU MED PETER HALLDORF HER: Peter har i over 20 år formidlet ortodoks tro. Men insisterer på at han er pinsevenn

Realistisk pessimisme

For Halldorf er det grunnleggende to måter å forholde seg til jorden og framtiden. Den ene kan beskrives som «himmel og jord skal brenne». Den andre er «etter hans løfte venter vi en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor». Den første mener han fører til fremmedgjøring overfor skaperverket, den andre til håp og forandringskraft.

Håpet om en framtid selv i den mørkeste nåtid, finner han også i de gammeltestamentlige profeter som Jeremia og Esekiel. Men aller sterkest dreier det seg om selve inkarnasjonen. I inkarnasjonen har Gud gått inn i et uoppløselig samspill med sitt skaperverk. De to kan ikke tenkes uten hverandre, skriver han. Derfor vil Gud heller aldri oppgi jorden. «Inkarnasjonen er det orienteringspunktet som lar oss unnvike både en naiv optimisme og en destruktiv pessimisme i relasjonen til verden.»

Dette gir oss et virkelig håp. Et håp som ikke er ønsketenkning eller optimisme, det er ingen fornektelse av virkeligheten. Motsetningen til håp er ikke pessimisme, men fortvilelse. Halldorf mener at det kristne håpet er bygget på en realistisk pessimisme.

Derfor skal kristne gjøre det de kan for å redde verden. Leve enklere fordi det er det rette. «Resultatet av våre handlinger er ikke vår sak. Vårt ansvar er å gjøre det vi kan.»

LEST DENNE? Nadia Bolz–Weber mener kirken trenger en seksuell reformasjon

Monoton formidling

Peter Halldorf har skrevet en bok om et utvilsomt viktig og aktuelt tema. Men er det en god bok? Jeg er ikke sikker på om svaret er ja på det spørsmålet. Det er noe monotont over hans formidlingsform - han er konsekvent belærende. Her er ingen diskusjoner eller spørsmål. Her er ingen fortellinger som kan relateres til folks liv og erfaring. Halldorf skriver mye om inkarnasjon, men kler selv sin formidling i lite kjøtt og blod. Han opptrer nærmest som en profet som innbyr leseren til å sitte ved hans føtter for å motta visdom, uten å gå i dialog med sin leser.

Det er også et problem at han har en enorm tro på sitater. Nesten hvert av de hundre små kapitlene er belagt med sitater fra ørkenfedre, ortodokse teologer, moderne teologer, forfattere og andre. De bekrefter for det meste Halldorfs egne refleksjoner. Kanskje kunne en stor del av disse settes i fotnoter, om de absolutt skal være med?

Profeter trenger redaktører

Halldorf identifiserer egentlig aldri de han argumenterer mot. Folk som tror for mye på at «himmel og jord skal brenne». Jeg mistenker at han konstruerer en konflikt, heller enn å være i en reell samtale. Sammen med en romantiserende tendens overfor østlig teologi, kan teksten noen ganger virke fremmedgjørende.

Nettopp fordi dette er så viktig stoff, hadde Halldorf fortjent større motstand i skriveprosessen. Selv profeter trenger en redaktør.

(Sitater er oversatt fra svensk av anmelder.)

LES OGSÅ: – Flere forfattere mener kritikere overser religiøse aspekter ved deres bøker. – Skriver du Gud i teksten, blir det oversett

---

Bok: Sakprosa

  • Därfor sörjer jorden
  • Peter Halldorf
  • Silentium Skrifter
  • Sterkt budskap av en viktig stemme, men svak formidling.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Eriksen

Per Eriksen

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke og bokanmelder i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Bøker