Inderlig og avventende biennale

Årets Berlinbiennale verner om skjørhet og tvetydighet som utgangspunkt for å tenke historie og politikk.

Kjetil Røed
Publisert Sist oppdatert

Dunk, dunk, dunk. Bassrytmen runger gjennom rommet og forplanter seg som krusninger på overflaten i kar med vann som står rundt i rommet. Stedet jeg er ser ut som en byggeplass, en ruin, drømmerisk belyst av et intenst, oransje lys. Jeg befinner meg i det nedsenkede rommet i Berlinbiennalens hovedrom i KunstWerke. Installasjonen er Seshee Bopapes Untitled (Of Occult Instability) Feelings (2016–18). Basspulsen som definerer rommet er hentet fra live-fremførelsen av sangen «Feelings» av Nina Simone i Montreux i 1976, som også vises på en skjerm i rommet.

Følelser, hvor viktige de er, men også at de like mye bryter oss ned som bygger oss opp, er den røde tråden i sangen.

Fruktbare overganger

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser kultur kunst