I dødssporet til Max Reger

– Max Reger berører oss gjennom sin søken etter rettferdighet, og sin ekstremt dynamiske tolkning av vår åndelige streben, sier organist Iver Kleive.

11. mai var det 100 år siden komponisten Max Reger døde, 43 år gammel. Han levde sterkt, som komponist og menneske, og var motstrøms på mange måter.

– Linken til Prince og Michael Jackons død er påtakelig, sier den norske organisten Iver Kleive.

I dag spiller han Reger hver eneste dag. Og slik er han også på vei tilbake i full aktivitet etter lang tids sykdom.

Terapi

– Jeg bygger meg opp igjen, og bruker Regers musikk som terapi – og det hjelper, forteller Kleive

– Det er utrolig givende i den fasen jeg er i nå, selv om det er åndelig utfordrende og fysisk slitsomt. Hans betraktninger om vår åndelige tilstedeværelse og vårt virke på jorden er preget av en sterk søken etter rettferdighet. Han bryter gjennom tåkelagene og søker mot det guddommelige – en fullkommen harmoni som han vil dele med alle sine medmennesker. Han vil formidle glede og sannhet, og han treffer en nerve som får betydning for oss som tar i mot, forteller Kleive.

LES MER: Musikken styrker troen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jeg bygger meg opp igjen med Reger, forteller Iver Kleive, som dro på pilegrimsferd i komponistens dødsspor. Her er han ved orgelet i Thomaskirche i Leipzig. Foto: Kjetil Bergheim

I farens fotspor

Dødsjubilanten Reger har røtter tilbake til Bach. Samtidig var han grensesprengende og på vei mot oppløsningen av tonaliteten. Kritikerne var følgelig ikke veldig begeistret over denne ekstremt dynamiske og komplekse musikken.

For ingen bruker flere toner enn Reger.

I tillegg bruker han dynamiske grep, for alt de er verdt,.

– Fra intime små mellomspill, langt inne i det melankolske, ender det opp i kaskader av musikalske utbrudd. Han behersker hele følelsesregistret på en måte som besnærer og peker på noe eksistensielt, forteller Kleive som har en link til Reger gjennom sin far.

– Min far (Kristoffer Kleive) studerte hos Günther Ramin i Leipzig. Han var elev av Karl Straube som var nær venn av Reger og uroppførte mange av orgelverkene hans. Og jeg føler i tillegg et klart åndelig slektskap med komponisten, forteller han.

LES MER: Nord-norsk romantiker i Regers kjølvann

Iver Kleive hadde ikke vært organist uten et tidlig møte med Regers musikk.

– Jeg ble bergtatt av det kraftfulle tonespråket. jeg husker fortsatt lykkefølelsen når jeg som ung student fikk notene til Fantasi og fuge over B-A-C-H, og kunne begi meg inn i Regers verden, forteller han.

På slutten av 80-tallet spilte Iver Kleive inn Regers Inferno, noe senere kom Alle Menschen müssen Sterben. De regnes fortsatt som referanseinnspillinger.

Pilegrimsgang

På hundreårsdagen for Regers død var Iver Kleive i Leipzig, og gikk bokstavelig talt i komponistens fotspor.

– Vi gikk en slags pilegrimsgang fra musikkhøyskolen der han var professor, gjennom parken han pleide å spasere i, innom restauranten der han spiste sitt siste måltid og til hotellet der han døde. Her ble Regers, Der Mensch lebt und bestehet nur eine kleines Zeit, avsunget 100 år etter hans dødstime. Han hadde inntatt opium og fikk så forordnet morfin av legen om natten. Til sammen ble det en dødelig feilmedisinering, og for meg ble linken til Prince og Michael Jacksons død påtagelig, forteller Iver Kleive.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skuespiller Axel Thielmann gestalter Max Reger på dødsleiet, omtrent på timen 100 år etter, utenfor hotellet der han døde. Foto: Kjetil Bergheim

Nå planlegger han konsert i Oslo domkirke i oktober, med stort kor og orkester.

– Vi skal fremføre et Rekviem og Den 100. Davidssalme. Reger sa selv at «det er ikke så mange som liker meg nå, men jeg kommer tilbake». Vi er fortsatt mange Reger-entusiaster som prøver å holde det sitatet levende, han fortjener ikke å bli glemt, mener Kleive.

Reger-markering

Organist Halgeir Schiager i Sofienberg kirke har satt opp en konsertserie der Max Regers musikk er sentral. I morgen spiller han selv koralfantasi over Wie schön leucht' uns der Morgenstern.

LES MER: Nytt orgel i Sofienberg kirke

– Reger var enormt produktiv. Orgelmusikken er mest kjent, men utgjør bare fjerdedelen av hans virke. Hans djerve harmonier og ekstreme dynamikk fascinerer. Han levde i et schizofrent spenningsfelt mellom det tradisjonsbundne og det nye og grensesprengende, der tonaliteten oppløser seg, sier Schiager.

Reger var omstridt og ble betraktet som hemningsløs, både i musikk og livsførsel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reger-entusiastene Iver Kleive, Kjetil Bergheim og Thore Haukner skåler for Reger på restauranten der komponisten inntok sitt siste måltid, nøyaktig hundre år tilbake i tid. Foto: Privat.

– Han var arbeidsnarkoman, spiste og drakk i rikelige mengder, og kritikerne vurderte ham som en galning. Men han var slagferdig og repliserte følgende til en kritiker i München: «Jeg sitter i husets minste rom med Deres kritikk foran meg – om et øyeblikk vil den være bak meg».

Schiager håper på en renessanse for Max Regers musikk.

– Orgelmusikken er i bruk, men det finnes store skatter i andre sjangre som nesten aldri blir fremført, sier han.

Mange noter

Gausdølen Espen Melbø er organist i Naunhof, like ved Leipzig. Han har lenge vært opptatt av Reger, og spilte Symfonisk fantasi og fuge (Inferno) på sin eksamenskonsert i 2012. I høst spiller han verket i Sofienberg kirke.

– Det er ett av hans mest vågale verk, med «utrolig mange noter». Men det har grepet meg helt siden jeg hørte Iver Kleives innspilling i ung alder. Jeg skjønte bare bruddstykker, og tenkte at dette er knapt nok spillbart, forteller Espen Melbø.

– Reger sprengte grenser, og skrev orgelmusikk som klinger fantastisk. Musikken er så kompleks at den aldri vil nå ut til alle. Det er synd at kammermusikken ligger brakk, der er det mye spennende å oppdage. Men 100-årsmarkeringen viser at Reger fortsatt har sterk appell, sier Melbø.

I år er det 100 år siden Max Reger døde