Herman Sachnowitz lærte døtrene å bli fryktløse

HOLOCAUST: Døtrene til Herman Sachnowitz vokste opp uten besteforeldrene, tantene og onklene sine. – Jeg pleide å leke at jeg hadde besteforeldre, minnes Marion Gamain.

Herman og Paula Sachnowitz ville gi døtrene Marion og Rita en trygg oppvekst, til tross for alt de selv bar på. Året er 1957 og solen skinner i familiehjemmet i Sveins gate 15.
NYTT LIV: Herman og Paula Sachnowitz ville gi døtrene Marion og Rita en trygg oppvekst, til tross for alt de selv bar på. Året er 1957 og solen skinner i familiehjemmet i Sveins gate 15.
Heidi Marie Lindekleiv journalist
Publisert Sist oppdatert

– Alle venninnene mine hadde besteforeldre, så hvis jeg lekte med dokka mi, så sa jeg til henne som en fantasi: «Nå går vi til bestemor», forteller Marion Gamain.

Hun er i dag 71 år. Men den gang var hun en liten jente. Hun bodde i et stort hvitt hus i Sveins gate i Larvik, sammen med mor, far og søsteren Rita.

I slutten av januar skal dette huset fredes som et kulturminne. Det skal også de åtte epletrærne i hagen, som Israel Sachnowitz på 1920-tallet plantet for hvert av barna sine. Av søskenflokken var det bare Herman som kom hjem igjen. Han var en av bare 38 norske jøder som overlevde nazistens dødsleirer.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur dikt holocaust antisemittisme historie larvik