Teater

'Griper med stor visuell fantasi'

Fossefestivalen byr på en forfriskende forestilling som utfordrer barna i spørsmål om universet og evigheten.

Filosoferingen rundt de store spørsmålene har enkle rammer: Åtte år gamle Kristoffer får ikke sove. I stedet begynner han å tenke på verdensrommet. Er det en kant der det slutter – og hva er utenfor den? I rommet ved siden av sitter faren med døra på gløtt og leser i en bok om Kant. Men heller ikke han kan svare på alle spørsmålene som dukker opp. «Kant» er basert på Jon Fosses barnebok med samme navn, der tittelen fiffig nok både spiller på filosofen Kant og på den kanten der Kristoffer tenker seg at verdensrommet slutter. En forestilling som på sitt beste lykkes i å utfordre barna, snarere enn å presentere noe ferdigtygd som barneforestillinger ofte gjør.

Wow-effekt

Den franske teatergruppen Ex Voto à la lune, føyer seg inn i rekken av spennende gjesteforestillinger Det Norske Teatret har invitert i anledning Fosse-festivalen. Med «Kant» gjør de en oppvisning i visuelle effekter. Her smelter 3D-og video-design, lys, regi og skuespill sammen på en måte som neppe har vært vist på en norsk teaterscene før. Slik fanges dobbeltheten i Fosses ulike rom på fascinerende vis. Det konkrete soverommet der handlingen finner sted, blir med elegante, visuelle grep også et abstrakt sted som rommer Kristoffers lange tankesprang. At scenebildet virkelig får det til å se ut som han svever blant stjernene i universet, gir en wow-effekt i seg selv. Følelsen av at tyngdekraften oppheves kommer ytterligere til uttrykk i alt fra svevende leker, til Kristoffers seng som vendes i ulike retninger. Slik presenteres grubleriene fra senga på gutterommet i alt fra fugle- til froskeperspektiv. Et visuelt grep som peiler inn på stykkets tematikk: Å gi rom for ulike synsvinkler i møte med de store spørsmålene.

LES OGSÅ: Skriving er bøn, har Jon Fosse sagt. I årets roman er bønene integrert i det skrivne verket.

Utvidet virkelighet

Forestillingen er myntet på barn fra 9 år og oppover, men passer også oss eldre og mer forutinntatte. For kanskje trenger voksne så vel som barn, å minnes på viktigheten av å undre seg, og likefullt godta alt det man ikke vet helt svaret på. Det er lett å bli redd i møte med de store spørsmålene, et rom som kan fylles av usikkerhet og tvil – eller tro. Fosse legger få religiøse føringer, men sår noen tanker om å tørre å heve blikket opp fra det nære og navlebeskuende. Teaterforestillingens bruk av avansert teknologi sender publikum inn i en metaforisk og billedlig verden som stiller spørsmål ved virkeligheten. Her krydres det med optisk forvirring i form av holografi, der Kristoffers tanker bokstavelig talt får ben å gå på med tredimensjonale figurer på scenen. Mer enn å fremstå som utenpåklistret effektmakeri, får man et øyeblikk følelsen av at virkeligheten utvides. Den moderne teknologien gjør samtidig forestillingen sårbar for publikums plassering. Sitter du på bakerste rad, får du unektelig en mindre gripende opplevelse fordi så mye er myntet på å bli oppslukt av scenebildet.

Brilleglass

Jon Fosses karakteristiske måte å bruke språket på kommer mer i bakgrunnen. I den franske oppsetningen som her spilles med haltende engelskuttale, forsvinner mye av Fosses ulike meningslag. Bokens to karakterer – far og sønn – er redusert til én. I stedet for å legge opp til noen dialog, får vi referert farens tanker og svar gjennom Kristoffer. Mye av Fosses krav til følsomhet for nyanser og evnen til å fylle de «ladede pausene» mellom det som blir sagt, forsvinner. Oppsetningen klarer likevel å gripe med stor visuell fantasi og idéinnhold. I møte med det grenseløse, spiller filosofens tanker med: Vi er født med «brilleglass» som gjør at vi ser alt som prosesser gjennom tid og rom, og som et forhold mellom årsak og virkning. Kanskje vil «Kant» si noe om at det likevel ikke hindrer oss i å tenke videre.

---

Teater

  • Kant
  • Av Jon Fosse
  • Gjesteforestilling ved franske «Ex Voto à la lune»
  • Regi, konsept og scenografi: Emilie Anna Maillet
  • Videodesign: Maxime Lethelier
  • Lysdesign: Laurent Beucher
  • 3D-grafisk design: Adrien Gentil, Joseph Sajous, Raphaël de Paris, Théo Rambur
  • Spilles under Fosse-festivalen på Det Norske Teatret, Scene 2

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater