Vil legge ned støtteordning for kirkemusikk

– Jeg er redd den kirkemusikalske aktiviteten vil tape, når midlene flyttes over i den store potten av arrangementsstøtte til alle grener av musikken, sier Anders Hovind, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

Støtteordningen var et resultat av Kulturmeldingen fra 2005, og ga en pott på ca. 10 millioner kroner øremerket kirkemusikk.

– Ordningen har blant annet åpnet for et utstrakt samarbeid mellom lokale amatørkor og profesjonelle krefter. Nå vil tildelingen til slike prosjekter bli rammet av krav til at midlene utelukkende skal tildeles profesjonelle krefter, sier Hovind.

LES MER: Vil fornye kirkemusikken

Amatører og proffe

Han påpeker at kirkemusikerne har vært de viktigste aktørene når det gjelder å forene amatører og proffe i store musikalske satsinger.

– Dette har vært en kjerne i den kirkemusikalske virksomheten, og har gjort det mulig å satse på store prosjekter som Bach-kantater i gudstjenesten, og andre større satsinger. Nå frykter jeg at krav til profesjonalitet vil stenge for slikt samarbeid, som har båret rike frukter og skapt mye entusiasme – for kirkekor og andre amatører innen kirkemusikken, sier han.

Musikernes fellesorganisasjon ble informert om forslaget om nedleggelse av ordningen på et møte denne uken.

– Når midlene skal forvaltes i den store potten for arrangementsstøtte, er jeg redd for at kirkemusikken vil tape. Det begynte med at det egne fagutvalget som vurderte søknader om kirkemusikk ble nedlagt, og overført til Utvalget for arrangementsstøtte. Det var tydeligvis et ledd i utfasingen av hele ordningen. De signalene vi fikk nå tyder på at nedleggelsen vil bli vedtatt på neste møte i slutten september, forteller Hovind.

Usikkerhet

Han mener timingen for nedleggelse er dårlig, i påvente av ny kulturmelding.

– Den kirkelige virksomheten er avhengig av kommunal og statlig støtte. Med stor usikkerhet rundt kirkens egen økonomi, snakker vi om et sårbart felt. Støtteordningen har gitt oss store løft, og har vært et politisk virkemiddel som har satt spor. Kirken er den kulturarenaen som har økt mest siden 2005, både i antall arrangementer og når det gjelder publikumstilstrømming, sier Anders Hovind.

Kantor i Bragernes kirke, Jørn Fevang, deler Hovinds bekymring.

– Støtteordningen har gitt muligheter for store satsinger. For eksempel har vi fremført Bachs H-moll-messe som gudstjenestemusikk, i et samarbeid mellom amatørkoret Bragernes kantori og profesjonelle musikere og solister. Slike kirkemusikalske løft er det blitt mange av siden støtteordningen ble innført, dette er satsinger som koster – og de ville ikke latt seg gjennomføre uten økonomisk støtte, sier Fevang.

Omlegging

Seksjonsleder for musikk i Kulturrådet, Agnes Kroepelien, bekrefter at utvalg og råd skal behandle en mulig omlegging av kirkemusikkordning i august/september. Av hensyn til saksbehandlingen vil ikke Kulturrådet kommentere saken ut over følgende skriftlige uttalelse:

– Kulturrådet skal behandle en mulig omlegging av dagens kirkemusikkordning i Norsk kulturfond i Musikkutvalget for arrangør og festivalutvalget 30.august. Rådet fatter vedtak i saken 25.–26. september.

– Kirkemusikk er et stort og viktig område innenfor musikkfeltet, og Kulturrådet anerkjenner at musikk står i en særstilling blant kunstformene i kirken. Kulturrådet skal sikre at kirkemusikken fortsatt skal inngå i utviklingsperspektivene til Kulturfondets tilskuddsordninger på musikk. Om endringer vedtas, vil Kulturrådet gå i dialog med kirkemusikkmiljøene, sentrale organisasjoner og andre berørte parter om omleggingen, og kommunisere nye søkemuligheter i god tid før eventuelle endringer iverksettes, heter det i uttalelsen.