Fra en trommeslagers perspektiv

Det er uendelige mange eksempler gjennom tidene på at den beste kommersielle popmusikken har hentet deler av stoffet sitt fra den elektroniske klubbmusikken. Og samspillet mellom pop og dansegulv vil vel også stå seg, i en framtid med eller uten maksi-singelens attraksjon, med hits i utvidet versjon på 12-tommers vinyl i DJ-posene. Kanskje vi får stadig flere posefrie DJ-er også forresten, i tråd med den øvrige utviklingen. På plastposefeltet.

Britiske Georgia Barnes (29) er ute med oppfølgeren til det selvtitulerte debut-albumet fra 2015. Hun har bakgrunn som trommeslager, og på den meget overbevisende konserten hun holdt på bransjetreffet by:Larm i Oslo i fjor, trigget hun musikken sin fra det elektroniske trommesettet hun spilte på, stående, samtidig som hun sang og av og til også spilte på en synth ute på sin høyre flanke. Konserten var en oppvisning i musikkglede, sterk utføring og entusiasme på snei, og hun holdt publikum vuggende og dansende gjennom hele den knappe halvtimen konserten varte. Pop kjentes moro ut igjen.

Pop