Forsoningens vanskelige kunst

Et av hovedverkene til den kinesiske kunstneren Zhu Jiuyangs (47) er performance-kunstverket Waiting for that Day of Reconciliation. Kunstverket ble skapt i Beijing, men presenteres nå ­gjennom stillbilder på kunstfestivalen Forsoning og nåde i Lillesand, som varer fram til 16. april.

Utgangspunktet for kunstverket er tragisk: En ung kinesisk kvinne ble overkjørt av en ung mannlig sjåfør. Kvinnen ble skadet, men ikke mer enn at hun klarte å notere bilnummeret. Da sjåføren så det, fikk han panikk. Han snudde bilen og kjørte over henne på nytt, før han stakk av. Kvinnen døde av skadene. Den unge mannen ble dømt til døden, og deretter henrettet.

LES MER: Livssorg ble inspirasjonskilde

Inviterte.

Etter at de to familiene hadde mistet hvert sitt barn på meningsløst vis, tok Zhu Jiuyang kontakt med begge familiene, hver for seg. Han inviterte dem til å møtes og forsones, og ba om tillatelse til å filme møtet i en kunstnerisk regissert performance-forestilling. Jentas far kom. Han satt i timesvis på stolen og ventet på faren til sjåføren som hadde kjørt i hjel datteren hans. Men han kom ikke, stolen hans ble stående tom.

– Hvorfor ville du lage kunst ut av dette, Zhu Jiuyang?

– Jeg gjorde det for å vise at det må finnes rom for nåde og tilgivelse, selv om forutsetningene er veldig dårlige. Det er vanskelig å få gjennomslag for et slikt syn i Kina, hvor holdningen er at hvis du dreper noen, skal du selv bli drept. Begrep som nåde og tilgivelse blir sett på som en trussel mot rettferdighet. Hadde jeg i Kina sagt at dette også var et ønske om å vise tilgivelse ut i fra et kristent syn, ville jeg ikke fått lov å gjennomføre det.

LES MER: Gjør bekmørke til barnekunst

Ville tilgi.

Zhu Jiuyang hadde ikke ventet at noen av fedrene skulle komme, i hvert fall ikke faren til den unge kvinnen som ble drept.

– Da han kom, sa han at han var forberedt på å tilgi faren til gutten. Det var den eneste måten å stoppe hatet på, mente han. Faren til gutten som ble henrettet, tok aldri kontakt med meg.

Før Zhu Jiuyang ble kunstner på heltid, var han pastor i en husmenighet i Beijing. En annen kristen kunstner i Kina hadde fortalt ham at Gud kunne være svaret, da han en periode i 2004 følte at livet hans var håpløst. Nå ønsker han å vise andre Guds godhet og omsorg gjennom kunst, uten å være så tydelig at han får problemer med myndighetene.

LES MER: Barn tegner for å lege sår

Fortapt sau.

«Den bortkomne sauen» er en annen performance-­produksjon han står bak, presentert gjennom stillbilder og video i Lillesand. Opprinnelig ble den presentert i et «white cube»-galleri i Beijing, med 99 levende sauer plassert på gulvet sammen med publikum, mens den bortkomne sauen hang i et belte oppunder taket, med en ropert som forsterket dens forskremte breking.

– Hovedpoenget mitt er at det er den fortapte sauen som henvender seg til flokken, som befinner seg under ham. Slik Gud henvender seg til oss, fordi vi skal slippe å streve med å komme i kontakt med Ham.

– Skjønner det kinesiske publikummet den kristne tanken bak performance-kunsten din?

– De som er kristne, skjønner det, fordi de kjenner den bibelske bakgrunnen. De som ikke er troende, tenker og reflekterer rundt det. Jeg tror Gud er stor nok til å virke gjennom kunsten min uansett publikums utgangspunkt, sier Zhu Jiuyang.

Et nytt prosjekt han jobber med tar utgangspunkt i en forsvarsadvokat som forsvarer ti andre advokater.

– Dét handler også om nåde og rettferdighet, sett fra motsatt side av det mange er vant til.

LES MER: Vebjørn Sand fornyer kirkerommet

Ny erkjennelse.

Kunstutstillingens kurator, Barbro Raen Thomassen, har vært to ganger i Kina som «artist in residence» ved TCG Nordica i Kunming. Høsten 2016 var hun der også som utstiller. Da hun for tre år siden var foredragsholder under et seminar i Haslev i Danmark (hvor norsk-danske Areopagos var arrangør), traff hun Zhu Jiuyang for første gang.

– Jeg ble berørt av både historien og verkene hans. Siden det i flere kinesiske provinser fremdeles er forbundet med fare å si rett ut hva en tenker og tror, er han som kunstner modig. Derfor har han funnet et ordløst performance-uttrykk, som det er vanskelig å ta ham på, sier Barbro Raen Thomassen.

LES MER: Kunst du må grave deg ned til

Påske.

Med påsken rett rundt hjørnet, og reformasjonsjubileet som mange er opptatt av, synes Raen Thomassen det er nærliggende å tolke kunstfestivalens tema om forsoning og nåde i en kristen tradisjon – selv om begrepene også er sentrale i juridisk sammenheng, i ulike samfunnsperspektiv, og for det enkelte menneske.

– Ved å belyse ulike opplevelser, perspektiver og forståelser av begrepet «nåde» i kunsten, håper vi å kunne åpne opp for ny erkjennelse. Det vi har sett mange ganger før, kan ha gjort oss «blinde». Kanskje oppdager vi at noe er gått oss hus forbi? spør Barbro Raen Thomassen.

LES MER: Når Gud viser seg i små glimt

Dialog.

Initiativtakeren til Nåde og forsoning-utstillingen, Ivar Skippervold, ble kjent med Zhu Jiuyang og kunsten hans under et seminar i Kina. Da han spurte Lillesand kunstforening om de kunne tenke seg å lage en utstilling med kinesiske kunstnere, sa de ja på betingelse av at den lokale kunstneren Barbro Raen Thomassen kunne tenke seg å være kurator for utstillingen.

– Jeg var ikke vanskelig å be, og har hatt en utmerket festivalkomité å arbeide med. Ved å invitere tre kunstnere fra Kina og tre fra Norge, har ønsket om å skape dialog mellom kunstnere med ulike ståsteder både kulturelt og geografisk, vært veldig motiverende.