I fjor var tema kjærlighet, i år er det håp. For fjerde gang avholdes det poesigudstjeneste i Larvik kirke i anledning litteraturfestivalen.
Slått seg sammen
Etter en pause i fjor er Stavern litteraturfestival tilbake denne helgen, bare at den har flyttet til Larvik, slukt Larvik poesifestival, og dermed gjenoppstått som Larvik og Stavern Litteraturfestival.
Det meste av helgens arrangementer vil foregå på Herregården i Larvik, med besøk av blant andre Kjersti Annesdatter Skomsvold, Vigdis Hjorth, Ruth Lillegraven, samt Larviks egen Jørn Lier Horst. Kulturminister Trine Skei Grande dukker også opp.
Hvileår
– Vi hadde et hvileår i fjor, vi var litt slitne. Men i år er festivalen tilbake, med større program enn noensinne, sier Øivind Ludvigsen, en av ildsjelene bak festivalen.
LES OGSÅ: Etter nesten 40 år er den kristne rockefestivalen i skjærgården kommet på museum
Poesigudstjeneste
Larvik poesifestival er altså historie, men den nystartede festivalen viderefører den årlige poesigudstjenesten i Larvik kirke, som dermed blir avholdt for fjerde gang. Gudstjenesten har tidligere hatt temaene skaperverket og flyktninger, og i fjor var det kjærlighet. I år er temaet håp, og dermed videreføres rekken fra Paulus' første brev til korinterne.
– Uten håp er det ikke noe vits med kristendom i det hele tatt, sier Dyre Vaa, som også er med og arrangerer festivalen.
– Håpet er det som bærer oss over dødens terskel, men også i dette livet er håpet viktig.
Levi Henriksen
Under gudstjenesten leser skuespiller Live Neslowe dikt av blant andre Åse-Marie Nesse, Jostein Grip, Vachel Lindsay, Knut Ødegård og Arne Ruset.
Årets predikant er forfatter og musiker Levi Henriksen. Det er første gang han gjør noe sånt. Han synes temaet passer ham bra.
– Bøkene mine handler ofte om å falle, og å klare å reise seg igjen, sier forfatteren.
– Hvordan kommer en gudstjeneste ledet av Henriksen til å se ut?
– Det vil nok speile et menneske som har hatt troa hele livet, men samtidig er rockemusiker og forfatter og lever ute i den verdslige verden. Som ung mann tenkte jeg at da jeg ble rockemusiker, så vinket jeg farvel til Jesus. Men etter hvert har jeg tenkt at kirken trenger noen fyrer som meg og, noen som ikke alltid har gått den retteste veien. Jeg har alltid brukt hele veien når jeg har gått, sier Henriksen.