Forbi tausheten om nazismens forbrytelser

Etter å ha snakket i en time, 
lener Philippe Sands seg fram på stolen:

– Her er det viktigste sitatet i hele boken, sier han og peker:

«Det som hjemsøker oss, er ikke de døde, men gapene de andres hemmeligheter etterlater i oss». Ordene er hentet fra psykoanalytikeren Nicolas Abraham, og står i begynnelsen av Sands nye bok Tilbake til Lemberg, som handler om nazismens forbrytelser.

– Norge er et land hvor boken vil ha en komplisert gjenklang. I det store og det hele samarbeidet nordmenn med nazistene. Flere jøder ble deportert fra Norge enn noe annet land, hvis man ser det i forhold til størrelsen på befolkningen. Mange nordmenn er etterkommere av nazister. Det er mye taushet i norske familier, sier Sands.

Fortellingene om norsk samarbeid og NS’ oppslutning er ikke del av den store, norske fortellingen om andre verdenskrig. Den handler om motstandsbevegelsen, om kongens nei, om Winston Churchill og eksilregjeringen i London. Sands mener slike fortielser er farlige, fordi de skjuler sannheten.

– Dette er en fortelling om taushet på begge sider. Den handler om tabuer både knyttet til å være offer og overgriper. Man har ikke snakket om dette, sier Sands.

Å kjenne det onde

Ved å fortelle sin egen familiehistorie har Sands ønsket å bryte tausheten. Bestefaren Leon Buchholz er en av hovedpersonene i boken. Bestefaren som aldri snakket om fortiden, som aldri snakket om den store familien som ikke lenger levde.

En annen sentral figur i boken er nazi-lederen Hans Frank. Frank var Hitlers juridiske rådgiver, og generalguvernør for det okkuperte Polen. Det var også Frank som sendte familien til Leon Buchholz i døden, sammen med fire millioner polakker.

I arbeidet med boken avdekket Sands flere svært personlige detaljer om Frank. Blant annet hadde Frank et homoseksuelt forhold som ung, noe hans kone, Brigitte Frank, kjente til. Ifølge parets sønn, journalisten Niklas Frank, ga dette henne makt over ham, fordi Frank var prisgitt at hun holdt på hemmeligheten.

– Det er som om du ønsker å forstå disse menneskene innenfra, uansett hva de har gjort?

– Jeg dømmer ingen. Jeg tror det er noe av det som har gjort at boken har truffet så mange mennesker. Leseren står fritt til selv å dømme eller ikke. Hans Frank visste nøyaktig hva han gjorde, da han sendte millioner av polakker i døden. Men vi må også kunne se ham som en far, elsker, ektemann, sier Sands.

På samme tid som Hans Frank sendte millioner av polske jøder i døden, hadde han en lidenskapelig affære med sin ungdomskjæreste. I en søknad om skilsmisse fra konen Brigitte, skrev Frank med stor klarhet om de grove lovbruddene han var i gang med å forberede.

– Jeg tror fullt og helt at ting ikke er som de ser ut på overflaten. I bunn og grunn handler alle som de gjør i et forsøk på å svare på dype psykologiske behov. Disse behovene er gjerne fullstendig adskilt fra ideologi og politikk. Ofte handler vi som svar på perioder i livet som vi ikke er ferdig med, sier Sands.

[ LES MER: Gudstru og forsoning spelar ei viktig rolle i Gaute Heivolls nye roman om bygdefolket som meldte seg inn i NS under andre verdskrigen. ]

Gapene i de andre

Sands lener seg frem og krever full oppmerksomhet mens han snakker. To år etter boken kom ut i Storbritannia, er han fortsatt ikke ferdig med å fortelle om den store tausheten han vokste opp med. Tidligere denne måneden ble podkast-serien The Ratline tilgjengelig verden over. Den er produsert av BBC i samarbeid med Sands, og handler om nazisten Otto Wächter som aldri fikk noen dom for misgjerningene under krigen. Stephen Fry har gitt stemme til Wächter, og podkasten har et element av «true crime»-spenning over seg, idet denne ukjente fortellingen gradvis avdekkes. Neste år kommer oppfølgeren i bokform. Den handler om nettopp Otto Wächter.

– Kanskje er det fordi jeg er advokat at jeg har en forståelse av at alt er komplekst, ingenting er bare det det ser ut som. Det er alltid et dypere lag. Hans Frank var et monster, men han var også far, elsker, en briljant pianist. Virkeligheten er alltid sammensatt, sier Sands, og fortsetter:

– Man kan stille det samme spørsmålet om Anders Behring Breivik: er han bare et monster, eller er han også noe annet? Fantes det en slik taushet i Breiviks familie? Kanskje var han hjemsøkt av «gapene fra de andres hemmeligheter», som Nicolas Abraham sa. Vi vet ikke svaret på disse spørsmålene, sier Sands.

– Men hvis vi prøver å forstå hvorfor noen handler ondt, hvor skal vi da plassere skylden for det onde?

– Vi må huske hvilket spørsmål vi stiller. Hvis spørsmålet er om personer som Frank eller Breivik bør stilles til ansvar for det de har gjort, juridisk og moralsk, er svaret «ja». De var tilregnelige, og visste hva de gjorde. Men hvis vi vil finne ut hvorfor de handlet som de gjorde, er spørsmålet om skyld mindre relevant. Da er målet å forstå noe som vi ikke umiddelbart kan forstå, sier Sands.

[ LES MER: Simon Stranger har skrevet roman om landssvikeren Henry Rinnan, men også om «monsteret som hviler inni hver og en av oss». ]

Nazistens sønn

Under arbeidet med boken har Sands utviklet et noe uventet vennskap med den tyske journalisten Niklas Frank, sønnen til Hans Frank. Sands forteller en historie om da Niklas Frank var syv år gammel, og faren skulle henrettes.

– Han fortalte at barna i skolegården hadde ertet ham den dagen med at faren hans skulle henges. Det vekket en dyp medfølelse i meg. Tenk deg at du er syv år og faren din skal henges, og du blir mobbet for det av barna på skolen, sier Sands.

Som voksen bærer Niklas Frank et bilde av sin døde far i lommeboken «for å være sikker på at han virkelig er død».

– Jeg vet ikke helt hvorfor det vennskapet er så viktig for meg. Kanskje er det fordi det hinter om forsoning. Niklas Frank har sagt at han er mot dødsstraff i alle tilfeller, bortsett fra dødsstraffen hans far fikk. Det sier noe om styrken i oppgjøret han har gjort med sine egne, sier Sands.

Et av spørsmålene som går igjen i boken er hvorfor noen velger å handle godt, mens andre velger å gjøre det onde. Sands mener det ikke finnes ett svar på dette spørsmålet, men at det handler om hvordan man ser seg selv – som del av en gruppe, som individ, eller en broket blanding av begge deler.

– For å finne ut hvorfor folk gjør det de gjør, må man unngå å gi dem for enkle merkelapper. Man må forsøke å forstå hvordan historien førte dem frem til akkurat det øyeblikket da de handlet som de gjorde. Man må forstå valget de tok der og da, og hvorfor de gikk den veien og ikke en annen. Det er ettertidens ansvar å forstå, å finne disse svarene, avslutter Sands.