Film

Filmfestival lover 50 prosent kvinner

Må ta aktive valg for å skape endring. – Jeg tror man må være litt mer skamløs, sier regissør Mariken Halle.

– Det at enkelte festivaler er ekstra våkne, kan gjøre at noen jenter og kvinner tør å satse på å lage den filmen de før bare vurderte. Jeg synes en slik kobling mellom skaperne og visningsstedene både er spennende og viktig, sier filmregissør Mariken Halle.

Sammen med fire andre filmfestivaler har Oslo Pix denne uken forpliktet seg til avtalen «5050 by 2020 Gender Parity Pledge», som betyr at festivalene innen neste års utgave skal arbeid for fullstendig likestilling hva gjelder festivalprogram og hvem som sitter i programråd. Det er det globale nettverket Women in Film and Television sin nordiske avdeling som tok initiativet til avtalen.

Mariken Halle var blant regissørene på årets Oslo Pix-festival, med en foreløpig versjon av den kommende spillefilmen Vi er her nå. Da hun studerte ved Filmhögskolan i Göteborg ble hun bevisst på at det ikke nødvendigvis er rettferdig hvem som får penger og ikke. Hun jobber nå i produksjonsselskapet Alternativet, som hun selv startet med noen regikolleger for noen år siden.

– Jeg tror man må være litt mer skamløs. Det er ikke bare for egen del, men også for å få frem andre perspektiver. Det er et ansvar å skaffe seg den plassen, men det er klart at det hjelper å finne noen man kan kjempe sammen med.

SETT DENNE? – Ønsket om realisme og å sette problemer under debatt gjør Dronningen klisjefull og oppstyltet.

– Gir ikke avkall på noe

Denne uken åpnet filmfestivalen i Venezia, med verdenspremierer signert storheter som Hirokazu Koreeda, Olivier Assayas og Steven Soederbergh – alle menn. Av hovedkonkurransens 21 konkurrerende titler, er kun to filmer laget av kvinnelige regissører, noe festivalen har fått sterk kritikk for.

– Festivaler som i Cannes og Venezia forsvarer seg ofte med at de ikke kan la kvalitet gå foran kvotering. «Vi må velge de beste filmene, det er så få kvinnelige filmskapere at sånn må det nesten bli». Om man alltid skylder på noe, kommer man aldri noen vei, sier Cato Fossum, programsjef for Oslo Pix.

– For å bekjempe strukturelle ulikheter, må man ta aktive valg. Å si at man i det øyeblikket filmbransjen er kjønnsbalansert, skal ha jevn fordeling på programmet, holder ikke. Dessuten er jeg uenig i at det er en motsetning mellom kvalitet og kjønnslikhet. Vi gir ikke avkall på noe for å ha en jevn fordeling, tvert imot sikrer vi et større mangfold av fortellemåter og historier ved å inkludere flere kvinner.

Mariken Halle mener et slikt tiltak Oslo Pix har skrevet under på kan gjøre at folk som ikke nødvendigvis tenker over hvilke regissører man ser, blir mer bevisste.

– Det er naivt å tro at sånne ting skjer av seg selv. Da sklir det fort inn i veldig gamle mønstre. Det er veldig lett å tenke at ting automatisk går fremover, men de gjør ikke det. Derfor er slike tilbake veldig bra, sier regissøren.

Oslo Pix har siden sin første årgang i 2017 jobbet målbevisst for å tilby et program med bred representasjon av kvinner både foran og bak kamera. Første året var ikke balansen helt jevn, innrømmer Fossum, men de to siste årene har festivalen hatt tilnærmet 50/50 kjønnsfordeling når det gjelder regissører. Han innrømmer at utvelgelsen er mer krevende, men at det til syvende og sist bare handler om at man må lete mer aktivt.

– Det er flere menn enn kvinner som får lage film, og flere menn enn kvinner som blir valgt ut til de prestisjetunge festivalene som man gjerne vil hente film fra. Om man ikke tenker seg om ender man fort opp med et program i ubalanse, sier programsjefen.

LES OGSÅ: – Det er en kvinnehistorie som mang en mannlig filmskaper ikke ville brydd seg om å vise verden

Studentene er der

Den norske filmskolen på Lillehammer tar opp studenter annet hvert år, og tidligere i august startet et nytt kull. For første gang er det flere kvinnelige enn mannlige studenter. Det er riktig nok bare én mer kvinnelig enn mannlig student, men det taler for at kjønnsbalansen blant norske filmskaper skal kunne være jevnfordelt.

Ting har bedret seg på Filmskolen. Dens niende kull (2013–2016) hadde den laveste andelen kvinner i utdanningsprogrammets historie. Siden den tid har den totale kjønnsfordelingen vært så godt som jevn. De tre linjene regi, manus og produsent har ni studenter av hvert kjønn, hvilket også de to foregående kullene har hatt.

Avtalen Oslo Pix har forpliktet seg til minner om det Norsk filminstitutt (NFI) satte seg fore i 2017, at det innen 2020 skal være en 50/50-fordeling mellom kvinner og menn som mottar produksjons- og utviklingstilskudd fra instituttet. For å holde oversikt publiseres årlig tall på kvinneandelen som mottar tilskudd og andelen som er regissører, produsenter og manusforfattere (såkalte nøkkelposisjoner) innen norsk film og TV. Årets rapport slo fast at for fjorårets produksjons- og utviklingstilskudd, var kvinneandelen 51 prosent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film