Dødsskrekk på åpent hav

Vestlige land er i dag meget kritiske til Russland etter Putins angrep på Ukraina. Da føles det underlig å skrive om den gang de allierte vestmaktene hjalp Sovjetunionen i kampen mot Hitler-Tyskland.

Men slik var situasjonen for over åtti år siden. Hitlers krigsmaskin hadde underlagt seg store deler av Europa; så vendte Tyskland seg mot øst for å ta Sovjetunionen. Stalin appellerte til Storbritannias statsminister Churchill om å få våpen og forsyninger, slik Volodymyr Zelenskij nå bønnfaller Vesten om krigsmateriell for å slå angriperen tilbake.

Farefull transport

I løpet av sommeren 1941 var den første britiske konvoien lastet med fly og panservogner på vei. Men ferden fra Island via Norskehavet og Barentshavet ble ekstremt farefull da tysk etterretning skjønte at handelsskipene leverte krigsmateriell til den sovjetiske armeen.

Turen tok tolv dager én vei. Konvoiene forsøkte å seile slik at de unngikk tyske ubåter og fly som ville torpedere og bombe dem. Sommerstid fulgte de en rute så langt nord som mulig, men det døgnlange dagslyset gjorde skipene lett synlige. Om vinteren tvang is og kulde konvoiene nærmere den okkuperte finnmarkskysten der tyskerne rådet.

Fra juni 1941 til mai 1945 ble mer enn fire millioner tonn krigsforsyninger sendt med Murmansk-konvoiene. Men prisen var høy: 104 handelsskip ble senket, og mellom 1000–1500 sjøfolk omkom, ifølge Wikipedia og Store norske leksikon.

Dødelig tur

For å forvandle dramatikken til noe som kan fungere i kinosalen, har regissør Henrik Martin Dahlsbakken og hans tre manusforfattere (se faktaboks) valgt ut ett av 34 skip som deltok i en konvoi kalt PQ 17. Skipene seilte ut fra Island 27. juni 1942. Den britiske marinen sørget for eskorte for å beskytte dem mot tyske angrep: Seks destroyere, fire korvetter, to ubåter, to luftvernfartøyer og tre redningsfartøyer.

Om bord i skipet som filmens handling finner sted i, møter vi et dusin norske sjømenn som skjelvende frykter at ferden kan ende på havets bunn. Telegrafisten rapporterer om stadig nye skip som tyskerne har klart å senke. Hitlers Operation Rösselsprung var i gang for å tilintetgjøre konvoien.

---

Film

• Konvoi
• Drama/krigsfilm
• Regi: Henrik Martin Dahlsbakken
• Manus: Lars Gudmestad, Harald Rosenløw-Eeg, Christian Siebenherz.
• Med: Tobias Santelmann, Anders Baasmo, Heidi Ruud Ellingsen, Jon Ranes, Preben Hodneland, Kristian Repshus, Olav Waastad, Adam Lundgren med flere.
• Norge 2023
• 1 time 48 m minutter
• Aldersgrense: 12 år.

---

Bortsett fra en håpløst omstendelig dialog mellom kaptein, styrmann og matroser i starten lykkes Dahlsbakken med å skape dramatikk. Særlig ille blir det når det går opp for mannskapet at britene på turens 8. dag trekker tilbake eskorten som skulle beskytte dem, noe som blir en katastrofal avgjørelse. Konvoiens gjenværende skip får ordre om å spre seg. Filmen iscenesetter skrekken for døden når sjøfolkene innser at de er overlatt til seg selv som et godt synlig bombemål for fienden. Det eneste de kan forsvare seg med, er en kanon på dekk.

Maktkamp ombord

Å plassere et knippe mennesker i et isolert rom – i dette tilfelle et skip på havet – når situasjonen blir mer og mer desperat, er et perfekt utgangspunkt for å skape maktkamp om bord, for ikke å si mytteri. Det får holde å røpe at kaptein og styrmann slett ikke er enige om kurs og strategi når de skal lure tyskerne og unngå minene og bombene deres.

Konvoi har naturlig nok mange likhetstrekk med fjorårets sterke Krigsseileren, men borer ikke like dypt i hovedpersonenes psykologi. Sistnevnte film pendlet på rørende vis mellom tragediene ute på havet og skjebnen til kone og barn i Bergen. I Konvoi får vi bare små tilbakeblikk i hovedpersonenes liv på land. I glimt gir dette oss nøkler til å forstå den bråsinte kaptein Skar (Anders Baasmo) og den nervøse førstestyrmannen (Tobias Santelmann), men jeg savner enda mer mulighet til innlevelse.

Manuset burde vært knadd og utviklet noen hakk lengre for å la sjøfolkene krype under huden på oss

Manuset burde vært knadd og utviklet noen hakk lengre for å la sjøfolkene krype under huden på oss. Kan filmskaperne ha forhastet seg for å få produksjonen ferdig denne julen? Neste år kommer det tre nye krigsfilmer – da blir det trangt om plassen i kinosalene.

Gode skuespillere

Men når det er sagt, er skuespillerprestasjonene ypperlige. Baasmo og Santelmann er blant de fremste rollefortolkerne vi har i norsk film og bærer maktkampen på broen på en intens måte. Olav Waastad utmerker seg som maskinisten, sitrende som et aspeløv i arbeidet med å få skipets skrantende motor til å fungere.

Skuespillerprestasjonene er ypperlige

Den svenske skuespilleren Adam Lundgren gjør inntrykk som skytteren på skipets kanon. Hans skrekkslagne øyne sier alt om hvor fryktelig det er å skulle forsvare seg mot bombefly ovenfra. Heidi Ruud Ellingsen levendegjør telegrafisten, den eneste kvinnen i det mannsdominerte miljøet. Det gjør hun på en ytterst streit og nøktern måte.

Krigsseileren utmerket seg med å synliggjøre tausheten som psykologisk strategi hos mennesker som opplevde helvete på jord. Konvoi viderefører denne språkløsheten, ikke minst som reaksjon på dødsfall som skjer. En begravelse på havet framstilles gripende idet en sjømann synger folketonen Jesus gjør meg stille, stille mens den døde ligger under det norske flagget. Her blir krigens gru framstilt på sitt aller mest talende vis.