Film

Mellom mødre og døtre

Vi trenger flere kvinner i norsk film. I så måte bidrar «Hjemsøkt godt». Her blir forholdet mellom mor og datter utgangspunkt for en grøsser.

Maja Lunde, forfatter av den ­kritikerroste romanen Bienes historie, har i høst fått en mer lunken mottakelse for klima­romanen Blå.

Nå er det interessant å se henne som manusforfatter for en norsk skrekkfilm. Her borer hun i et rent psykologisk tema: Forholdet mellom mor og ­datter. Nettopp fordi vi håper at en slik relasjon skal være idyllisk og ­lykkelig, blir det desto vondere, for ikke å si sykere, når de gode følelsene glipper.

I romanene benytter ­Lunde flere tidsplan. Grepet dukker i mindre skala opp i ­Hjemsøkt i form av glimt bakover til ­hovedpersonens mor, tante og ­mormors skjebner.

Generasjonsspennet ­utgjør en interessant parallell til ­Joachim Triers grøsser ­Thelma fra ­ tidligere i høst. Men der han ­ skrittet ­tydelig over i det ­overnaturlige, holder Lunde seg mer innenfor det psykologisk-­realistiske med ­psykiatriske ­innslag, skjønt ­barnet med hekse­aktige evner ­finnes i ­begge filmer.

LES MER: Mystikk, klisje og ung oppvåkning 

Fortidens traume

Under Schizofrenidagene i ­Stavanger nylig ble det diskutert om ­traumer er en psykisk erfaring man bør legge lokk på fordi det er skadelig å snakke det ­vonde fram igjen. Eller er det tvert imot forløsende å hente opp noe ­forferdelig som skjedde langt tilbake i tid?

Hjemsøkt velger det siste.

Den vakre, men kjølige ­Cathrine har blitt gravid for ­første gang med sin partner Markus. Men hvorfor klarer hun ikke tanken på å bære fram barnet?

Like før lille julaften, da hun skal til legen for å ta abort, hjemsøker fortiden ­henne ved at ­hennes gamle far dør. ­Dermed må hun reise til barndoms­hjemmet på landet for å ­forberede salg av huset.

LES OGSÅ: De lærte oss å lage film

Huset i snøen

Enhver som har sett noen grøssere gjenkjenner klisjeen med det ­gamle huset der det knirker i dører og knaker på loft straks hoved­personen stiger over terskelen.

Det irriterende er at spille­filmdebutant Carl ­Christian Raabe benytter seg av for ­mange brå smell for å sette en støkk i oss. Heldigvis demper han ­gradvis dette slik at ­ubehaget i historien som nøstes opp, får gripe tak.

Kontrasten mellom hvitt for idyll og svart for destruktive krefter blir usedvanlig godt framstilt ved at den drevne ­fotografen Philip Øgaard har ­filmet et landskap på ­Hadeland i vakker nysnø. Slik kan ­grøssene inni det staselige ­gamle ­våningshuset balanseres med den hvite skjønnheten utenfor. På overflaten ser alt uskyldsrent ut, bak veggene råder mørkets og dødens krefter.

LES OGSÅ: Sterkt om poliopasienters skjebne

Sterke hovedroller

Det jeg liker best med Hjemsøkt, er at den kvinnelige ­hovedpersonen ikke er det sedvanlige ­vakre ­halehenget til en mannlig ­hovedrollefigur.

I rollen som Cathrine fyller skuespiller Synnøve Macody Lund scene etter scene med en rett blanding av ­usikkerhet, angst, men også stor kraft i møte med fortiden. For å ­hanskes med gespenster og ­mareritt sender hun flere menn på dør før hun rydder opp på egen hånd. Bra!

Hjemsøkt har også en sterk barnerolle. Ebba Steenstrup ­Såheim, datter til Henriette ­Steenstrup og Fritjof Såheim, er glitrende i rollen som nabo­jenta som Cathrine blir kjent med på landet. Det er imponerende hvilket bredt følelses­register ­niåringen formidler, trolig godt hjulpet av Raabes regi.

LES OGSÅ: Ateisten, flyktningen og miraklet

Svakheter

Hjemsøkt er ikke perfekt. Flere biroller, ikke minst Jorunn Kjellsby som nabo­kjerring, burde vært ­utviklet bedre. Lunde har vevd inn for mange løse trådstumper og uklare motiver som får henge og dingle.

Det er synd, for det ­ulykkelige kvinneperspektivet i ­skjulte ­familiehistorier fortjener grundig belysning – i mange filmsjangre.

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film