Voksesmerter

«Sommer i Toscana» høres mest ut som en koselig reiseskildring, om sykkelturer, vinslott og hjemmelaget pasta. Men den italienske oppvekstskildringen, som er regissør Duccio Chiarinis langfilmdebut og ble vist under et sideprogram for lovende filmskapere under filmfestivalen i Venezia, er noe ganske annet. På engelsk har filmen fått den litt mer presise tittelen Short Skin, og den kan minne om en italiensk versjon av highschool-komedien «American Pie», minus den plumpe humoren.

Miste jomfrudommen

Edoardo (Matteo Creatini) er 17 år og har ennå ikke debutert seksuelt. Det er et ømt punkt på mer enn ett nivå. Han er født med for trang forhud, noe som gjør at alle forsøk på seksuell aktivitet, både med det motsatte kjønn og på egenhånd, er smertefullt. Likevel skal det ikke stå på forsøkene.

Kompisen Arturo (Nicola Nocchi) er oppsatt på å endelig klare å miste jomfrudommen i løpet av sommeren, og når Elisabetta (Mariana Raschillà) og Daniela (Bianca Nappi) dukker opp på stranda, ser han mulighetene ligge foran seg i bikini. Også for Edoardo, som får både en lege og en prostituert til å undersøke tilstanden, før han bokstavelig talt tar saken i egne hender – med en blekksprut.

Egentlig drømmer han om bestevenninnen Bianca (Francesca Agostini), som er i Pisa på sommerferie før hun skal til Paris og studere.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sårt

Det er sjelden å se en film som vier så mye oppmerksomhet (og ikke minst levende bilder) til det mannlige kjønnsorgan, uten at det blir spekulativt eller oppleves unaturlig. «Sommer i Toscana» handler like mye om Edoardos søken etter å være som alle andre, som om hans jakt på å bli kvitt jomfrudommen. Her er det jentene som er frampå, mens Edoardo holder tilbake, i frykt for å ikke få det til.

Det er sårt, og ikke særlig komisk. Edoardo ser mest ut som han har lyst til å krype inn i seg selv. Matteo Creatini er tynn, hengslete og innadvent, en ­typisk tenåring som er ubekvem i sin egen kropp. Seksuell tenåringsfrustrasjon er kjent tematikk, men dette er likevel lavmælt og følsomt fortalt og ikke minst tatt på alvor, i stedet for den hysteriske humoren vi vanligvis ser i amerikanske filmer i denne sjangeren. Ler du av Edoardo, er det nok fordi du husker hvor kjipt det er å være i denne situasjonen selv.

«Sommer i Toscana» er en fin fortelling om å finne seg selv i en sårbar fase av livet.