Kultur

Festival for glemte høytider

Ole Paus er første stemme ut når Holmlia kirke arrangerer fastefestivalen Ruach. Det Paus umiddelbartassosierer med faste er at den er glemt.

– Du kan vel kalle dette en festival for glemte høytider. Faste er vel det minst omtalte i den kristne kalenderen, nærmest et ikke-begrep. Det er helt motsatt for muslimer. For dem tror jeg det spiller en viktig rolle. For oss har både påsken og fasten blitt borte, mener Paus.

Han tror det skyldes at jula stikker av med all oppmerksomheten. Den er også lettere å utnytte kommersielt.

– Påske er jo viktigere og vel så vakker, mener han.

LES OGSÅ: Ole Paus' tekster treffer dypt

Benjamin

For Paus er julas midtpunkt det svakeste vi kan tenkes oss i hele verden.

– Et nyfødt, hjemløst flyktningbarn viser seg å være sterkere enn den største krigsmakt. I påsken er det livet som vinner over døden. Jeg er veldig glad i sånne historier, og jul og påske er jo uløselig knyttet til hverandre, hevder Paus.

– Hva tenker du om at menigheten på Holmlia gjør festival av fasten?

– Det er satt i gang av kloke folk. Holmlia er mye mer enn Benjamin (Hermansen red. anm.), men han står som en bauta over stedet der han levde og døde. Jeg husker jeg var med på en høytid i Oslo i forbindelse med drapet på 15-åringen. Det veldige inntrykket var at livet er sterkere enn døden, forteller Paus.

Han synes ideen om en fastefestival er vakker og håper folk får med seg opplevelsen som ligger i det gamle begrepet.

– For meg er det veldig fint å være med på, sier Paus.

LES OGSÅ: Listhaug reagerer på Paus-utsagn: – En skam at kirkerommet brukes til å spre hat

Pust

Festivalen har fått navn av det hebraiske ordet ruach som betyr pust, ånd eller vind. Askeonsdagsmessen var startskuddet. Dagens Paus-konsert er første store evenement. Andre artister gjennom fastetida er Garness og vokalgruppa PUST. Det blir gudstjenester for alle sanser og temakvelder.

Menighetsrådsleder Johan Hake vil gjerne at alle holmlianere skal oppdage at det er en festival for hele «bybygda».

– Holmlia har ikke noe kulturhus slik andre bygder med 13.000 innbyggere har. Derfor åpner vi kirka som ei storstue, sier Hake.

Milepæler

Organist Hans Olav S. Baden er primus festivalmotor. Også når holmlianere samles til den årlige Vær Stolt-festivalen har menigheten en aktiv rolle. En annen milepæl i kulturåret er United-konserten som samler stapp full kirke.

– Holmlia har et rikt kulturliv med kor, korps, orkester, dans og annet. Siden kirka er det eneste store forsamlingshuset, ser vi at vi har et ansvar. Slik er menigheten også med på å bygge nærmiljøet, påpeker Baden.

Han minner om det som skjedde da en mann ble skutt og såret på Holmlia i fjor. Da krevde Holmlias sokneprest Silje Kivle Andreassen i en kronikk at lokalpolitikerne kom på banen med akutte tiltak for å bekjempe kriminaliteten i bydelen.

– Da hun brukte utestemmen på den måten, skjedde det noe. Det er et eksempel på hvordan vi også kan ta del i politiske prosesser og dialogarbeid, sier Baden.

LES OGSÅ: Ole Paus vil ikke gjemme bort Jesusbarnet

Kirkeressurser

Organisten benytter anledningen til å peke på debatten Kirkemøtet skal ha om få uker når fremtidig fordeling av ressurser er på dagsorden.

– Oslo kommer fort skjevt ut når medlemstall er utgangspunktet. På Holmlia er bare 35 prosent av befolkningen medlemmer i Dnk. Likevel er kirka full søndag etter søndag. I løpet av en vanlig uke er over 750 mennesker innom huset. Det kultur-, nærmiljø- og dialogarbeid vi driver mer, bør ikke være et uvesentlig premiss når ressursene skal fordeles. Og med dette som utgangspunkt kan Oslo, og i dette eksempelet, Holmlia, spille en svært viktig rolle for Dnk i tida fremover, mener Baden.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur