Farfar gikk på akkord

Hvorfor valgte min farfar å bytte menighet på grunn av en septimakkord?

Strengemusikk: Lars A. Guttormsen står helt til venstre. Ved siden av ham er Henrikke som ble hans hustru. I 1912 da bildet ble tatt, var begge med i strengemusikken til De frie venner i Skostredet 17 i Bergen.
Arne Guttormsen journalist
Publisert Sist oppdatert

Familien min er i på et vis bygd på strengespill. Min far sjarmerte min mor med strengespill og sang fra prekestolen i teltmøtet. Han eide lenge ingen gitar, men spilte på alle han kom over som omreisende evangelist. Han fikk sin første mandolin i gave på 85-årsdagen. Mamma spilte også gitar. Hun plukket stålstrenger med myke fingre og ble overdøvet. Selv fikk jeg banjo da jeg rundet 60. Sånn holder vi på.

Septimen

På et fotografi fra De frie venners lokaler i Skostredet 17 i Bergen tatt i 1912, står både min farmor og farfar med gitarer i strengemusikken. Hun var mild og streng på samme tid, og hennes brev var fulle av inderlige ønsker om at alle barnebarna måtte finne frelse. Farfar døde da jeg var to år gammel. Jeg har hørt ham omtalt med disse ordene: «Da jeg møtte din farfar, fikk jeg følelsen av at han så gjennom meg.» Han var nok en alvorsmann. Da vennene ikke ville ha septimakkorder, byttet han ut menigheten, ikke akkorden.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

salmer kultur