Verdidebatt

– Fant en 
jordvendt 
Jesus

Bjørn Eidsvåg avviser ikke et evig liv, men han synes ikke vi bør snakke om det med ord som forvirrer og ikke gir mening.

Bilde 1 av 3
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Litteraturhuset i Oslo var mandag smekkfullt da debattleder og Vårt Land-kommentator Alf Gjøsund dro i gang det han kalte «høstens store Jesus-debatt» i kjølvannet av Etterlyst: Jesus på Det Norske Teatret.

Da Eidsvåg ble spurt om hvorfor han ble rørt til tårer da Maria Mena sang hans egen sang «Til alle tider» på TV 2, svarte Eidsvåg først at det var fordi det er en flott sang, nærmest en salme.

Siste verset lyder: «En ­mager mann som stille lider. Evig Gud til alle tider, i himmel og på jord, min frelser og min bror. Jeg ser hva du har gjort, og legger kronen bort. Straffen lå på deg, ­nåden bærer meg».

– Kan du stå for dette også? spurte Gjøsund.

– Ja, selv om jeg muligens ville ha skrevet om dette versert litt i dag. I stedet for at Jesus ble straffet for våre synder, er jeg opptatt av at han døde for en sak han trodde på, svarte Eidsvåg.

LES VÅR ANMELDELSE AV «ETTERLYST: JESUS»: Det svinger av Jesus

Jordvendt Jesus

Den direkte årsaken til at Eidsvåg ga seg i kast med Etterlyst: Jesus, sa han var fordi han hadde kommet til et punkt i livet hvor han var lei alt som hadde med kristendom og religiøsitet å gjøre.

– Jeg hadde fått min dose med diskusjoner om kvinnelige prester og homofili. Jeg opplevde at kirken hadde mistet troverdigheten, derfor vurderte jeg å kaste alt over bord. I stedet valgte jeg å la min egen trosreise bli et grunnlag for å finne ut om ­Jesus fortsatt kunne ha relevans i ­livet mitt. Jeg fant en slik Jesus; en jordvendt Jesus som er solidarisk med de svake og undertrykte. Jo mindre fiks teologi, jo lettere er det for meg å tro på en frelser som kan vise meg veien.

Forsker ved Det Teologiske Menighetsfakultet, Hilde Brekke Møller, sa det måtte være plass for en slik Jesus som Eidsvåg fant.

– Debatten blir konstruert hvis man setter de ulike Jesus-forestillingene opp mot hverandre, sa forskeren.

– Jeg synes ikke noen har rett til å si at min Jesus er dårlige enn noen andres, sa Eidsvåg.

LES INTERVJUET: – Jeg har levd med Jesus hele livet, men vet fremdeles ikke helt hvem han er eller hvorfor jeg trenger ham, sier Bjørn Eidsvåg.

Savner gaveforståelse

– Forståelsen av Jesus kan være avhengig av hvor vi er i livet. Men det blir feil å si at enhver forståelse av Jesus er riktig, innvendte Halvor Nordhaug.

Han siterte fra Apostlenes gjerninger hvor Peter forkynner at folket måtte omvende seg og la seg frelse.

– Det jeg savner hos Bjørn, er at evangeliet er en gave. Når vi mennesker kommer til kort overfor Gud og mennesker, trenger vi syndstilgivelsens gave, ­understreket biskopen i Bjørgvin.

– Jeg reagerer på en forkynnelse som nærmest krever at vi skal gjøre Gud til lags. Og jeg synes­ det er veldig ugreit at Gud drepte sin egen sønn, sa Eidsvåg.

– Gud drepte han ikke, han lot Jesus dø i vårt sted, han ble et ­offer, repliserte Nordhaug.

– Dette blir uansett for vanskelig for meg, sa Eidsvåg.

Berører fysisk

Kirkerådets ­leder Kristin Gunleiksrud Raaum deltok også i debatten.

– Jesu død berører meg rent fysisk, den går rett inn i livet mitt. Jeg har ennå ikke klart å definere dogmatikken, det blir så reduksjonistisk. Min sterkeste opplevelse av Jesu død, hadde jeg på Det Norske Teatrets forestilling Bibelen, hvor Gud konverserer med Jesus, som trygler ham om ikke å gå fra ham. Gud går, snur seg, og sier hardt: «Jeg ringer deg!». Deretter dør Jesus, og står opp igjen. Da tenkte jeg at jeg altså måtte på Det Norske Teatret for å høre evangeliet klart og rent, sa Gunleiksrud Raaum.

Forfatter, ateist, og aktuell med den kritikerroste Å sette verden i brann på Humanist forlag, Bjørn Stærk, hevdet Jesu forsoning er noe av det viktigste i Bibelen. Han mente ikke-troende som ham fant seg sekulære alternativer til frelsen.

– Det kan være velferdsstaten eller framsteget. Som ateist kan jeg stå mye friere til å se på hva som er interessant i religionen, og hva som ikke er det.

LES KOMMENTAREN: Eidsvåg parodierer bedehuset, men er fri for sjølvkritikk

Evig liv

Bjørn Eidsvåg sa han slett ikke lengtet etter et evig liv.

– Og jeg vil definitivt ikke legge noen føringer for det, til det har altfor mange blitt tråkket på gjennom en slik forkynnelse, sa han.

– Hva gjør da en prest som sitter på dødsleiet til en kreftsyk pasient? Bør han snakke om at det finnes et håp om et bedre sted, etter at pasienten har trukket sitt siste åndedrag? spurte Gjøsund.

Kristin Gunleiksrud Raaum: – Man sier ikke at det ikke er et liv etter døden i en slik situasjon.

Bjørn Eidsvåg: – For en dødssyk pasient kan slikt legge lokk på andre ting det er verdt å snakke om. Jeg ønsker ikke å ta bort håpsdimensjonen, jeg vil bare få vekk alt forvirrende som er blitt skrevet og sagt om et evig liv.

LES OGSÅ: Dette mener kirkefolk om Eidsvågs teaterforestilling

Mye varme

Debattleder Alf Gjøsund konfronterte Eidsvåg med at han hadde vært i kontakt med en annen som også hadde vært en del av bedehusmiljøet på Betel i Sauda tidlig på 1970-tallet. Vedkommende kjente seg ikke særlig igjen i det negative som er en del av bedehusrevyen på Etterlyst: Jesus.

– Jeg latterliggjør ikke bedehusmiljøet jeg vokste opp i. Det var mye varme der, og jeg har masse gode minner. Men jeg har også blitt bedt for, fordi jeg hadde for langt hår og spilte feil musikk. Og ble nærmest dømt til evig fortapelse hvis jeg fortsatte med det. Da jeg spurte vedkommende predikant, som jeg hadde respekt for, om vi kunne ta en nærmere prat om dette, sa han at han ikke hadde tid, fortalte Eidsvåg.

Artisten mente at kirkens viktigste utfordring i dag er å sette dagsorden på en tøffere måte, uansett hvor man befinner seg i kirkelandskapet.

– Hver enkelt bør ta et større ansvar for hva vedkommende tror på. Jeg vil ikke ta verken Gud eller Jesus fra noen, sa Bjørn Eidsvåg.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt