Et angrep på alt liv

Det virker kanskje underlig å tenke på den kommende klimakatastrofen mens Russlands invasjon av Ukraina pågår. Og det er vanskelig å tenke på klimaendringer når sivile mål bombes hver eneste dag. Det er vanskelig å tenke på framtiden når du ikke vet om du er i live i morgen eller ikke. Det er vanskelig å tenke på å redusere vannforbruket når man sitter i mørket under en blackout, uten tilgang på vann i det hele tatt.

Det er en utfordring å skulle tenke på å kutte CO₂-utslipp fra fossile varmekraftverk, når ukrainske varmekraftverk blir bombet av russiske missiler, og dermed verken produserer strøm eller CO₂-utslipp. Det er vanskelig å tenke på den kommende apokalypsen når du selv opplever en.

Disse to versjonene av apokalypsen henger sammen. De inviterer oss til å lage en ny etikk, og en ny biofili som kan lede oss inn i framtiden. Og ja, man fortsetter å tenke selv om det er krig og missilangrep hver eneste dag. I slike tider kan det til og med være man får øye på hemmelige forbindelser. Det er enkelte ting man ikke legger merke til før det er krig.