Er Jens den mektigste sutleprateren?

«NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!»

Ordene tilhører Jon Hellesnes, som 16. september fyller 80 år. Hellesnes er fagfilosof, essayist og romanforfatter. Og en nødvendighet, skal vi tro et rop vestfra.

Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda, etterlyser flere filosofer i samfunnsdebatten, og ber Hellesnes sine yngre kolleger kvesse pennen:

– Hellesnes er et veldig tydelig eksempel på en filosof som tar den offentlige rollen sin alvorlig. Han bruker fagfeltet sitt inn i aktuelle debatter og tar samfunnsansvar. At flere gjør dette, mener jeg er viktig i vår tid. Vi trenger de som går i mellom: Habile deltakere i den offentlige debatten fra akademia trengs for å minske skillet mellom de rent populistiske bevegelsene på den ene siden, og akademia på den andre, sier Sørbø, som selv er en markert skribent, blant annet i ukeavisen Dag og Tid.

LES OGSÅ: Jan Inge Sørbø: «Hellesnes har brukt filosofifaget til å forstå og kritisere samfunn og samtid»

Mistillit

Sørbø mener dette forholdet preges av mistillit, og at den går begge veier: Populister ser skjevt på ekspertene. Mens blant ekspertene finnes en holdning om at «alle andre» er idioter. Han nevner Arne Johan Vetlesen og Sigurd Hverven som gode eksempler på akademikere som «trer ut av studiekammerset», og tar del i aktuelle debatter. Også Ole Martin Moen, Inga Bostad og Henrik Syse er ofte å se, men Sørbø blir likevel svar skyldig når vi spør hvem som er «Riksfilosofen» med stor R.

– Rune Slagstad er riktig nok samfunnsviter, men han er også en slags «allroundintellektuell» som har markert seg med en essayistisk stil, sier Sørbø som selv er litteraturviter.

– Kvier filosofene seg for å delta i samfunnsdebatten?

– Ja, det tror jeg. Noen har en orienterting som gjør det unaturlig: Hvis du kommer fra streng språkfilosofi og analytisk filosofi, stilles så store krav til presisjon at det for mange blir umulig å anvende faget på andre felt. Filosofi blir nesten som matematikk. Men det å være synlig i mediene har også en tvetydig status. Fra et akademisk synspunkt er journalistikk en grunn og tvilsom geskjeft med lav presisjon. Journalisten jobber i fire timer, mens akademikeren jobber i fire tiår. Det kan føre til at man ikke vil ha noe med den verdenen å gjøre også. Og den som har det, den som markerer seg som en offentlig figur, kan få rykte som en lettvekter på hjemmebane.

LES OGSÅ: Hannah Arendt er mer aktuell enn noen gang

Belønnes ikke

Tellekantsystemet er en annen side av saken. Når arbeidsplassen din får penger for at du publiserer artikler og bøker til et internasjonalt publikum, blir det mindre interessant å skrive for et hjemlig «lekfolk»:

– Jeg er skeptisk til hvordan akademisk kunnskap tvinges inn i et bestemt format. Det er jo økonomiske motiv for det, digitaliseringsagentene og tidsskriftene tjener penger på dagens system. Men jeg tror at det i lengden rammer offentligheten. Går vi tilbake i tid, tok for eksempel Sartre sin offentlige rolle veldig alvorlig, og angrep franske myndigheter for krigen i Algerie. Noe lignende vil være vanskelig å tenke seg at skulle skje i dag, mener Sørbø.

LES OGSÅ: – Næss snudde opp ned på hvordan vi ser på naturen

Sutleprat

Filosofene trengs ikke bare på grunn av kløfter i samfunnsdebatten. De trengs også grunn av det evige sannhetsspørsmålet, mener han. For «Fake news» truer i alle kanaler. Dette har vært et viktig poeng for jubilanten Jon Hellesnes.

– Når han har kritisert forsvarspolitikken, handler det ikke bare om at noe er farlig forsvarspolitisk, men det er farlig fordi det ødelegger logikken. Det ødelegger for sannferdig argumentasjon, påpeker Sørbø.

Hellesnes bygger her på «bullshit-filosofien» til Harry G. Frankfurt (f. 1929), som hevder at løgn i dag er blitt erstattet med «bullshit», et utenomsnakk som vil oppheve skillet mellom sant og falsk. Hellesnes kaller dette sutleprat, og mener Jens Stoltenberg er en av de mektigste sutlepraterne. Men også deler av akademia anklager han for sutleprat:

– Han er like stram med akademia som han er med de rene populistene, sier Sørbø, og mener nyordet er eksempel på bredden hos Hellesnes – han skriver både faglig tungt og populært:

– Han viser hvilke begrep og redskaper man har til å tenke med, og tør å bruke disse begrepene i en aktuell debatt. Det er ganske enestående.

LES OGSÅ: – Sterkt troende reduserer Gud til et dumt pedantisk vesen

Hellesnes svarer

– Karl Popper sa en gang at når filosofi bare blir relevant for filosofi og ingenting annet, så er det et tegn på sekterisme og forfall. En viss tendens i den retningen er det nok i dag, sier jubilanten selv, Jon Hellesnes.

– Kan det også være et tegn på selvbesinnelse: Analytisk filosofi har stått sterkt i Norge, det er ikke alltid så lett å bruke det i andre sammenhenger, slik Sørbø sier?

– Jeg vil ikke se dette som et problem som er avgrenset til analytisk filosof. Det er noe som kan finnes overalt i filosofien. Jeg har selv opplæring i analytisk filosofi, med Knut Erik Tranøy som lærer, og synes det er en viktig del av filosofien. Og hvis det er er et godt eksempel på en akademiker i første rekke som har engasjert seg i politisk debatt, er det Noam Chomsky, som er lingvist og analytisk vitenskapsfilosof.

Chomsky har helt siden Vietnamkrigen markert seg som en politisk aktivist på venstresiden.

Atomtrussel 

– Hva har vært din motivasjon for å gå inn i aktuelle debatter?

– Det har vært litt ulikt på forskjellige saksområder. Det som jeg har vært sterkt motivert av i det siste, er jo utviklingen av norsk militærpolitikk, som resulterte i Nato-komplekset. Her skriver jeg at det er et aktuelt spørsmål om den største trussel mot menneskearten, er klimaendringer med påfølgende økokatastofe, eller atomkrig. Min bok er avgrenset til faren for krig. Det betyr ikke at klimaendringer og økopolitikk er nedprioritert, men at andre har bedre forutsetninger for å gå inn i det enn meg, sier Hellesnes.

Politisk filosofi og samfunnsteori har hørt til fagkretsen hans, og han fattet tidlig interesse for «offentlighetsfilosofen» Jürgen Habermas' forfatterskap. Både Habermas og hans parhest Karl Otto Apel, har hatt betydning for Hellesnes' tenkning, bekrefter jubilanten. Men impulsene kommer også fra annet hold:

– Ulike former for analytisk filosofi har vært viktig, og – nesten på motsatt side – den essayistiske filosofien, som egentlig ligger mer i retning av retorikk og diktekunst.

– Hvordan feirer du?

– Jeg feiret da jeg var 10, 50 og 70. That's it.

---

Jon Hellesnes

• Forfatter og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø.
• Født i Voss i 1939, oppvokst på Sandane.
• Hellesnes har markert seg som en aktiv samfunnsdebattant. Han har skrevet kronikker, essay og flere romaner.
• Hans siste bok er NATO-komplekset: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (Samlaget, 2018)

---