Det forvirrede mennesket

ANMELDELSE: I sitt nye romanverk går ikke Jon Fosse tett på døden, begjæret eller Gud. I stedet viser han hvordan helt hverdagslige hendelser bærer i seg noe vi ikke kan gripe. 

BYGDEPORTRETT: Jon Fosse fikk Nobelprisen i litteratur for å gi stemme til «det usigelige». Med Vaim har Fosse begynt på et bygdeportrett i tre bøker, av den oppdiktede vestlandsbygda Vaim.
Publisert

Noe av det jeg liker best med Jon Fosse, er hvordan han får frem de største menneskelige dybder hos dem som sjelden setter ord på hvordan de har det. Oftest gjelder det mennene. Jeg føler gjerne litt ekstra med tause, innesluttede bygdemenn. Særlig om de befinner seg i et mytisk kystlandskap der huset, båten og fjorden utgjør de viktigste holdepunktene i livet.

I deres overfladiske og lett nevrotiske kommunikasjon med omverdenen, ligger også en fåmælt visdom.

I Vaim får jeg inntrykk av at det denne gangen ikke bare skal handle om mennene, men også en helt sentral kvinne. Det er også hovedgrunnen til at romanen byr på delvis skuffelse for min del.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP