– Det er skolen som må bli barneklar, ikke barna som må bli skoleklare

I dag starter et nytt skoleår, og et nytt kull med norske 6-åringer står klare til å begynne på skolen. Eller er de egentlig klare?

– Det er på tide å børste støv av intensjonene ved 6-årsreformen. Barna må få leke også i førsteklasse.

Det sier skoleforsker Ingeborg Tveter Thoresen, som sammen med Sigurd Aukland har skrevet fagboka Eldst i barnehagen og yngst i skolen, som handler om barns overgang fra barnehage til skole.

De mener overgangen ikke har vært etter intensjonene, etter at man på 90-tallet innførte tiårig grunnskole, med skolestart for 6-åringer.

– Vi legger ikke skjul på at vi er kritiske til den utviklingen som har vært. Barna har det best når barnas behov ivaretas. Skolen bør ikke presses ned i barnehagen.

Leken har forsvunnet

Da 6-årsreformen ble innført i 1997, ble det sagt at førsteklasse nå skulle være en kombinasjon av det beste fra barnehagen og skolen.

Men det ble aldri virkeliggjort. I 2001 kom resultatene fra den første Pisa-testen. Norsk skole var i krise, viste det seg.

– Etter det ble det full skole i førsteklasse. Nå skulle leken ut, og barna skulle begynne å lære tidligere.

Dette førte til tanken om at barnehagens formål var å gjøre barna skoleklare, skriver Tveter Thoresen og Aukland.

– Men det er skolen som bør være barneklar, mener vi. Skolen må tilpasse seg de barna de får, ikke motsatt. Hvis man er opptatt av barnas liv og utvikling, så er det barna man må ta utgangspunkt i, ikke skolens behov for disiplinering av barn.

Barnas verden

Mange snakker også om lek-basert læring, men også det er feilslått, mener Tveter Thoresen.

– Da blir leken læringens tjenestepike. Leken er og skal være barnas verden, drevet av undring, glede og mestring.

Et problem ligger i forskjellen i utdanningene til barnehagelærer og skolelærer, mener de to forfatterne. Skolepedagogikken har vært fagsentrert, og man har lagt vekt på samfunnets behov, mens barnehagepedagogikken har vært barnesentrert, og man har lagt vekk på barnas behov.

– Det er forbausende liten sammenheng mellom utdanningen av barnehagelærere og skolelærere.

Hensikten med boka er å prøve å skape en slik sammenheng, og et felles kunnskapsgrunnlag i utdanningen av nye lærere både til barnehagen, SFO og skolen.

Økt institusjonalisering

Tveter Thoresen har fulgt den politiske og pedagogiske utviklingen tett de siste 20 årene. Det er særlig ett trekk som er veldig tydelig, mener hun.

– Det er en økt institusjonalisering av barn. De begynner tidligere i barnehagen og de begynner tidligere på skolen.

Tveter Thoresen mener at det å bli trygge er noe av det viktigste barn lærer i 5-6-årsalderen. Det er noe de kan bruke hele førsteklasse på.

– Barnehagen må forberede barna på å bli trygge i overgangen til skolen, når de skal gå fra å leke til å være med færre voksne i et læremiljø.

På spørsmål om de egentlig ønsker seg tilbake til tiden da barn ikke begynte på skolen før de var 7, svarer Tveter Thoresen at det ikke nytter å bare være kritisk.

– Man må være konstruktiv. Den tiårige grunnskolen kommer ikke til å forsvinne. Strukturene er lagt, og handler det om å få de som jobber med barna til å lytte til og lære av hverandre, for barnets skyld.

LES OGSÅ:

• Lærerne delt om skjermbruk i lunsjen

• Steinar Larssen: «Norsk skole lønner lærerne for lavt og er preget av elendige arbeidsforhold»

• Flanellografen er ikkje død: Vi kjøpte den dyraste. Barna elskar å bli tatt med i forteljingane

---

Fakta:

---