Den nye ­strengemusikken

Begrepet «verdslighet» har blitt tillagt mye rart innenfor bedehusveggene gjennom tidene. Men hva skjer når ­bevegelsen går andre veien og noen ønsker å ta bede­huset med over i verdensmusikken?

Folkelig: Plata til Haugesunds-gitaristen Trond Kallevåg Hansen har en folkelighet ved seg som gjør at den burde appellere videre enn (bare) til de engere jazzkretser. Pressefoto/Art of Vincent

Det er en diskusjon så passé at ingen lenger gidder å gå inn i hva den handlet om en gang, men en gang i tiden var det visse musikalske uttrykk som ikke ble ansett som passende­ for bedehuset. Spesielt utsatt var kanskje strengemusikken fra den lille forsamlingen i Rokke bedehus utenfor Skjeberg i Østfold, også kalt Rokke-­musikken. Men de tidene er heldigvis over nå.

Den unge Haugesunds-gitaristen Trond Kallevåg Hansen er ute med albumet Bedehus og ­Hawaii, bestående av i alt ni spor. Plata springer ut av et bestillingsverk han gjorde for festivalen­ Sildajazz etter å ha blitt tildelt deres stipend i 2018. Kallevåg Hansen­ holder i likhet med mange av musikerne på utgivelsen, nå til i Oslo. Musikken derimot, kan ikke helt tenkes uten sammenhengen til det vi forbinder med det provinsielle Norge, ute i bygdene eller de mindre byene.

Ny norsk verdens… jazz?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP