Da mannen døde brått, fant hun trøst i middelaldersang
Hver fredag er det aftensang i Nidarosdomens kapittelhus. For Hilde-Anette Løvenskiold Grüner og mannen var dette et sted å finne ro. Da han brått døde ble det for henne også en kilde til trøst.
HVILE: To dager etter mannens bortgang dro Hilde-Anette Løvenskiold Grüner på Vesper. – Det var et sted jeg kunne komme for å be, hvor jeg kunne hvile i de andres sang, forteller hun til Vårt Land.
Privat
På nordsiden av koret i Nidarosdomen, som et frittstående tilbygg i romansk stil, ligger kapittelhuset. Utvendig har bygget tykke murer og rundbuede vinduer. Innvendig er det ganske lite. Dette lille bygget, som ellers kanskje er lett å overse der det ligger ved siden av det mektige hovedbygget, innehar skjulte kvaliteter.
Bygget er nemlig som skapt for sang, i hvert fall om vi skal tro Irene Bergheim, en av ildsjelene som hver fredag er med å arrangere vesper, aftensang, i Nidarosdomens kapittelhus. Bergheim, som tidligere jobbet som førsteamanuensis i musikkvitenskap ved NTNU, men som nå er pensjonert, forteller engasjert om akustikken i det lille rommet.
– Det er et behagelig sted å synge, og klangen er spesielt flott om man synger enstemmig.
Bestill abonnement her
KJØP
