Charlie og sjokoladefabrikken er en ellevill sjokoladefest med sterkt skuespill
På Det Norske Teatret får den barnlige humoren blomstre fritt, men likefullt evnen til å ta barn på dønn alvor.
Fridtjof Stensæth Josefsen er et funn i rollen som Willy Wonka, mener vår anmelder.
Erik Berg
Roald Dahls magi har noe ufiltrert ved seg. Som om han kan komme til å plumpe ut med noe når som helst. Fortellingene unndrar seg «loven» om å skjerme barna for (livets) brutaliteter, samtidig følger humoren hakk i hel. Det hele så overbevisende formidlet at man forsvinner lukt inn i historiene med skrekkblandet fryd. Å overføre blikket for magi mellom linjene til scenen, krever mye. Bak den vellykkede sjokoladefesten på det Norske Teatret ligger nitidig arbeid, god casting og bøttevis av talent.
Fantasifulle scene
Scenograf Gjermund Andresen skaper et scenebilde som nærmest bobler over av fantasi. Men han porsjonerer det godt ut. Fra Charlie og de skrukkete besteforeldrenes vindskeive hus: Fullstendig falleferdig, men lunt og skittent sjarmerende på en og samme tid. Til Willy Wonkas futuristiske fyrverkeri av en sjokoladefabrikk. Der alt fra sydende sjokoladeinnsjøer til flere meter høye ekorn, flyvende glassheiser og selvlysende Ompa Lompaer, bidrar til teatermagi for de minste. Det vil si – Roald Dahl byr på såpass drøy kost at stykkets 6-årsgrense, føles helt på sin plass.
