Bøker

To søstre-debatten: Utlevert for en større sak

Det er ikke vanskelig å forstå at hovedpersonene i Åsne Seierstads bestselgende bok To søstre kjenner seg utlevert. Spørsmålet er om det veier tungt nok.

«Jeg vil ikke være noen kjendis. Jeg vil ha et privatliv».

Forfatteren Åsne Seierstads litterære metode har igjen blitt gjenstand for debatt. Denne gangen er det den ene av de to Bærum-søstrene fra boka To søstre (2016) som tar til motmæle. I et intervju med Aftenposten fra Al Roj-leieren i Syria, der den yngste av dem nå oppholder seg, går det frem at de sinte og føler seg utlevert av Seierstad.

Et barn

Søstrene var 16 og 19 år da de forlot hjemmet i Bærum med Syria og etter hvert terrorgruppen IS som mål. De norsksomaliske jentene hadde, som Seierstad viser i boken, blitt mer og mer radikaliserte. Seierstad skaffet seg solid innsyn i meldinger og eposter i tiden før den fatale exiten i 2013. Kildematerialet hadde hun fått tilgang til ikke minst gjennom jentenes fortvilede far.

Det er i utgangspunktet vanskelig å rettferdiggjøre en slik utlevering av så unge menneskers tanker og følelser, den ene av dem bare et barn, og det uten hovedpersonenes medvirkning og tillatelse. Søstrene er anonymiserte, slik de også er det i Aftenpostens artikler. Men medieoppmerksomheten om deres sak er ruvende, godt hjulpet av denne prisbelønte boken.

Det store bildet

På den andre siden er det absolutt av allmenn interesse å få innsyn i hvordan to velfungerende søstre kunne ende opp som Syria-farere. Hva er i spill når unge mennesker radikaliseres og tiltrekkes av en så grotesk organisasjon som IS? Hva gikk galt? Hva kunne samfunnet vårt gjort annerledes?

Både Seierstad og Kagge forlag, som ga ut To søstre, sier til Aftenposten at materialet ble grundig gjennomgått og vurdert, etisk, men også juridisk, før utgivelse.

Det hindrer derimot ikke enkelte jurister i å mene at det kan bli rettssak. Allerede da søstrene først ble gjenfunnet i Syria i 2019 ønsket advokatene Carl Bore og Per Danielsen en rettslig prøving av bokens bruk av private kilder.

Det vil i så fall bli andre gangen for Seierstads del. Vel ti år har gått siden Shah Muhammad og Suraya Rais, hovedpersonene Bokhandleren i Kabul, saksøkte Seierstad for brudd på privatlivets fred.

Grenser for privatliv?

En ting er utfallet dersom boken ble prøvet mot juridiske lover. En annen ting er hvordan To søstre står seg i møte med etiske retningslinjer. Siden utgivelsen er det laget en etisk sjekkliste for sakprosabøker, som blant annet understreker den ekstra årvåkenheten rundt omtale av barn.

Den yngste sier i dag at hun og søsteren ikke vil ha noe med IS å gjøre.

Likevel: Ingen kan motsi at historien om de to søstrene fra Bærum går rett inn i et av sin tids mest akutte og opprivende tema. Det er også et poeng at selve metoden til Seierstad gir oss innsikter og nærhet til materialet som vi ellers ikke ville fått. Igjen er det forholdet mellom privatliv og offentlighetens interesse som må på vekten.





Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Bøker