Når romanen må vitne
Gabi Gleichmanns løfter verdenshistorien inn i en ensom kvinnes liv. Men Aurelia oppleves som et hvileskjær.
Gabi Gleichmann har skapt en hovedperson som inspirerer leserens medfølelse, men det blir for uengasjerende, mener vår anmelder.
Kagge forlag
Gabi Gleichmann har valgt et konservativt grep på sin fortelling Aurelia, men får likevel en god del ut av det trauste valget. Aron Kohn bor i Oslo, og mister sin far. I ryddingen av leiligheten finner han en koffert som inneholder et manus på rundt 200 sider, Min historie av en Aurelia Mohr.
Etter en kort prolog, er resten av romanen viet denne kvinnens levnedsbeskrivelse. Gleichmanns forteller er altså ikke Aron, men en kvinne som samtidig åpenbarer en hemmelighet om Arons far, Pavel: Han var ikke den han trodde han var.
Holocaust og atombomben
Bestill abonnement her
KJØP
