Bøker

En av årets beste bøker

Det er med god grunn at Ocean Vuong har blitt en litterær sensasjon.

Er destruksjon nødvendig for kunsten? Det er en hvit mann som spør, på et skriveseminar i New York, hvor Ocean Vuong deltar. Mannen bærer en kaps som antyder at han er veteran fra Vietnamkrigen, som er det landet, og den krigen, Vuong selv kommer fra.

«Nei, sir, øydelegging er ikkje nødvendig for kunsten», svarer Vuong. Han har sett denne volden på nært hold, og hjemsøkes stadig av den. Å opphøye destruksjonen kan han ikke gå med på.

Påstanden spørsmålet bærer i seg, kan på et vis høres ut som en forskrudd saligprisning: Heldig er den som lider, for han har noe gripende å fortelle. Den som har lidt, er kunstnerisk heldig, for han har noe på hjertet. Ja, jeg overdriver, men det er like fullt ikke til å stikke under stol at kulturen vår, og kanskje særlig vi som er priviligerte, kan tillate oss å abstrahere lidelsen siden den alltid er på avstand

Litterær sensasjon

Det er ikke tvil om at På jorda er vi glimtvis vakre er en hjerteskjærende og sterk historie. Boka er den første romanen til Ocean Vuong (f. 1988), som på kort tid har blitt en litterær sensasjon i USA. Kanskje skyldes noe av det at Vuongs livserfaringer gjør inntrykk. Men det er ikke derfor romanen hans er verdt å lese. Det er fordi den er usedvanlig godt skrevet.

Vuong debuterte i 2016 med poesiboka Natthimmel med kulehòl (på norsk i høst). Både i romanen og diktene skriver Vuong med utgangspunkt i eget liv: Han kom til USA som toåring, etter å ha vært et år i flyktningeleir på Filipinene. I Hartford, hvor han vokser opp, kjenner han på en dobbelt fremmedgjøring: I tillegg til å oppleve rasisme, er han homofil. Dessuten blir han slått av mora, som sammen med Vuongs bestemor sliter med traumer fra Vietnamkrigen.

Det finnes med andre ord mer enn nok grunn til at Vuong skulle være både rasende og full av tunge tanker. Men slik framstår det ikke: I På jorda er vi glimtvis vakre er det en klok og omsorgsfull forteller vi møter.

Brevroman

Romanen er utforma som en serie brev til mora. Dette er et påfallende grep, for Vuong er den første i familien sin som lærer å lese. Mora, som jobber i en neglesalong, er analfabet. Mellom de to er et gap som Vuong sørger over.

Men det er også ei nærhet. Gjennom springende og gjerne poetiske nedslag i egen barndom og ungdomstid, forsøker han å komme til rette med sin egen bakgrunn og familie. På tross av volden, skriver han med stor ømhet for mora. Det gjør at Vuong ikke bare viser fram det vonde, men også hvordan han lever med det.

Amerikanske tilstander

Helt vesentlig i Vuongs beretning, er forholdet til ungdomskjæresten Trevor. Trevor kommer fra fattige kår, har en alkoholisert far, spiser masser av junkfood og nærmer seg maskuliniteten sin fra en ganske annen innfallsvinkel enn den mer sarte Vuong. De to møtes mens de har sommerjobb på en tobakkfarm, og gir seg prøvende hen til hverandre. Vuongs skildringer av den seksuelle utforskninga deres går tett på det famlende begjæret. Det berører.

Jakten på egen identitet er sentralt i Vuongs oppvekstskildring, men minst like viktig er skildringa av USA som kommer til syne. Her framtrer et land prega av rasisme, store klasseskiller, fordommer mot homofile og et trangt mannsideal. Vuong har blikk for hvordan samfunnstrukturer kan ødelegge mennesker. Dette gjelder både krigen han kommer fra i Vietnam, men også Trevor, som sliter med rusavhengighet etter at han blei gitt avhengighetsskapende smertestillende piller da han knakk beinet.

LEST DENNE?

Nådefull

En fordom mot politisk litteratur er at den er «sint, og derfor naiv, enkel, 'rå' og tom», slik Vuong påpeker. Dette gjelder ikke På jorda er vi glimtvis vakre. Det som tvert imot både forbauser og imponerer mest med denne boka, er Vuongs vilje til å skildre sin egen historie med omsorg, livsvilje, og – til og med – nåde. Han mener at skriving handler om «å komme så langt ned at verda gir deg ein nådefull ny vinkel, eit større utsyn skapt av mindre ting». Vuong greier å tilgi både mora og familien, uten å gjøre forargelsen på samfunnet mindre.

Så får det være at det finnes enkelte noe svulstige passasjer. Vuongs roman har mer enn nok integritet til å ta i bruk store ord om både livet og kunsten: «Heile denne tida har eg fortalt meg sjølv at vi kom frå krigen – men eg tok feil, mamma. Vi kom frå skjønnheita. Ikkje la nokon forveksle oss med frukta av valden – men heller at valden, etter å ha passert gjennom den frukta, ikkje greidde å øydelegge henne.»

Klok

Alt i alt er På jorda er vi glimtvis vakre er ei klok bok og en rik leseopplevelse. Rune F. Hjemås sin oversettelse til nynorsk ivaretar godt Vuongs stemme og poetiske språk. For meg er dette en av årets beste bøker.

LES OGSÅ:

---

Bok: Roman

  • På jorda er vi glimtvis vakre
  • Ocean Vuong
  • Pelikanen forlag
  • 300 s.
  • Oversatt av Rune F. Hjemås
  • Stor romankunst.

---

Les mer om mer disse temaene:

Ulla Svalheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker