Uhyggen inni oss

Av Astrid Fosvold

kultur@vl.no

Siden antikken har selvmord vært et tema. I noen epoker er det sett som heroisk, i andre romantisk, men alltid har det vært dypt tragisk. Hvordan de etterlatte lever etter hendelsen, aktualiseres i flere av høstens norske bøker, og i den rykende ferske danske boka Sørgekåben beskriver Mikkel Frey Damgård hvordan han var i ferd med å bukke under for tyngden av farens valg.

Intens

En slik udetonert mine fra barndommen får tilværelsen til å kollapse for Alice i Det finns inga monster, romanen som er innstilt til Nordisk Råds litteraturpris fra Åland. Det er blitt en intens roman som tar leseren med inn i de vanskelige og uløselige spørsmålene den døde etterlater seg; hvorfor og hvordan.

Nordisk mørke får dybde og betydning i dette psykologiske dramaet. Da moren tar Alice med til huset de bodde i da faren forsvant, utløses et skred av minner i Alice. Flere og flere angstfremkallende bilder pensles ut. De er fragmentariske og voldsomme - helt uten sammenheng.

LES MER: En svensk roman nominert til Nordisk Råds litteraturpris skildrer på genialt vis flyktningers hjemløshet

Hvem er monsteret?

Mest av alt ønsker Alice å få klarhet i hendelsesforløpet som førte til farens forsvinning. Men da hun nøster i det som skjedde, makter hun ikke å skille mellom virkelige og uvirkelige hendelser. Det skaper en sterk uhygge, for vi forstår ikke hva som konkret skjer og hva som er Alices indre projeksjoner. Var hun vitne til farens selvmord? Eller er det hun selv som har drept faren?

Slik vris plottet i ulike retninger, mens uhyggen kryper nærmere og nærmere Alice: Er det hun som er monsteret? Det imponerer meg at forfatteren lar oss utstå kvalene Alice gjennomgår, mens hun ransaker seg selv med stigende engstelse. Gjennom spenningsdramaets form kommer vi tett og nært et sinn som går i oppløsing.

Kaster stol på menigheten

I nevnte Sørgekåben beskriver forfatteren hvordan han engster seg for å arve selvmordet. I romanen til Liselott Willèn blir det leseren som stiller de samme spørsmålene når vi innser at virkelighetsoppfatningen er i ferd med å glippe for hovedpersonen. Er Alice selv i ferd med å ta sitt eget liv? Hvordan forfatteren greier å gjengi det bekmørke indre landskapet, er styrken i boka.

Alice må trenge inn i gåten fortiden skjuler for å klare å leve selv. Men alle som kunne bidratt til å løse floken fortier, fortrenger og avviser at de kjenner til selvmordet. Forfatterens moralske indignasjon er synlig i skildringen av lokalsamfunnet. De husker avdøde som en ubøyelig kunstner. En gang kastet faren en stol utover menigheten fra galleriet i den lokale kirka. Men er det grunnen til at de møter Alice med forakt? For leseren blir det for uklart hvorfor i all verden alle gir datteren en kald skulder.

LEST DENNE? Margaret Atwoods nye roman tar opp feministisk og kritisk bibellesning

Emosjonell innsikt

I Sørgekåben skildrer forfatteren farens død som et mysterium han må etterforske for å få klarhet i hvem han er og leve et fullverdig liv. Styrken i Det finns inga monster er at romanen skildrer denne prosessen innefra. Som i en spenningsroman utforskes avgrunner i Alices eget indre. Med dette blir aldri ren underholdning; romanen er god fordi den gir troverdig emosjonell innsikt. Slik supplerer den Frey Damgårds resonnerende utgivelse om samme emne.

Likevel er ikke denne kandidaten den sterkeste til årets store nordiske pris. Til det henger det igjen for mange løse tråder. Dessuten er tematikken er så voldsom at den hadde fortjent å bli brettet ut og satt inn i en større sammenheng.

LES ANMELDELSER AV DE ANDRE NORDISK RÅD-NOMINERTE HER:

---

Bok: Roman

• Det finns inga monster
• Liselott Willèn
• Albert Bonniers forlag
• Willèn utvider spenningsromanens muligheter.

---