Bøker

Slik ble norske aviser brukt til antijødisk krigspropaganda

Nasjonal Samlling opprettet sitt eget pressebyrå og tvang landets aviser til å trykke en jevn strøm av hatske og grove angrep på jødene.

BERLIN (Vårt Land): – Jeg var klar over at både tyske og norske nazister sensurerte den norske pressen og at det ble lagt tydelige føringer for hva det nye regimet tillot på trykk. Men tidlig under arbeidet med denne boka, gikk det opp for meg at NS faktisk etablerte en «Norske artikkeltjeneste» (NAT), som leverte artikler til alle landets dagsaviser. Det forteller historikeren Bjørn Westlie til Vårt Land under et arbeidsopphold i Berlin. Han er aktuell med boken «Det norske jødehatet» som kommer ut denne uken. Det er Westlies femte bok med temaer fra 2. verdenskrig. Denne gangen er det norsk presse som er satt under lupen.

Jødene er målskive

Fra sommeren 1941 bærer det løs med daglige leveranser av «stoff» fra NAT. Fra første øyeblikk, er det jødene som utgjør målskiva.

– Aviser som ellers var tilbakeholdne og gjorde så godt de kunne for å unngå at innholdet skulle bli altfor sterkt preget av «den nye tida», brakte plutselig konspirasjonsteorier og uforfalsket nazipropaganda. Tonen i skriveriene var bøllete og ting ble gjerne presentert med underlige vinklinger, forteller Westlie.

dav

NAT underrettet blant annet sine mange lesere omkring i landet om at det på ingen måte hadde vært Tyskland som startet 2 verdenskrig. Nei, denne katastrofen ble i virkeligheten planlagt av jøder fra hele verden som i hemmelighet hadde møttes i London for å konspirere om en krig.

«Jødene behersker verdenspressen og forlagene og styrer de politiske partiene i de fleste land. De står bak kommunismen og kontrollerer egentlig hele Sovjetunionen, selv om jødene prosentmessig ikke utgjør noen stor befolkningsgruppe i landet», framholdt det nye NS-pressebyrået i sine bidrag.

Nye begreper

Nå måtte norske avislesere venne seg til begreper som «jødekapitalistvelde», «jødeinfisert bolsjeviktilbeder» og «plutokratbolsjevik».

– Plutokrati defineres som et rikmanns- eller pengevelde, og ved å koble «jøde» og «plutokrati» skulle man skape et inntrykk av at jøder hadde penger og stor makt. Også «bolsjevikjøde» og «finansjøde» var karakteristikker som NS brukte, til tross for at de står i motsetning til hverandre. Å koble «finans» og «bolsjevisme» er naturligvis en problematisk øvelse – hvordan kan «bolsjevikjøder» samtidig være «finansjøder», spør Bjørn Westlie og gir selv forklaringen: - Dette forsøkte NS å besvare ved å hevde at avskaffelse av eiendomsretten ikke betydde annet enn overføring av all eiendom til staten – slik «jødebolsjevikene» ønsket.

For Quisling og hans tilhengere ble de etablerte avisene den absolutt viktigste kanalen for å drive propaganda overfor nordmenn flest. Ifølge historikeren Bjørn Westlie fortsatte leserne – i hvert fall delvis – å stole på det som sto i de avisene som de kjente så godt fra før.

Motvillige redaktører

Westlie skriver i den nye boka om hvordan det ble opprettet et «Pressedirektorat» under det nyetablerte «Departementet for kultur og folkeopplysning». Det ble de første årene styrt av NS’ mangeårige propagandasjef Guldbrand Lunde. Motvillige redaktører fikk først brev fra NATs sjefredaktør – gjerne med tydelige trusler om personlige konsekvenser for dem som ikke bøyde seg. Om heller ikke dette virket, ble direktoratet og/eller departementet koblet inn.

LES OGSÅ: Holocaust-minnesteiner ble malt over rett ved synagogen

NATs artikler ble tatt inn i aviser som Aftenposten, Morgenbladet, Morgenposten, Tidens Tegn, Dagbladet, Bergens Tidende, Bergens Arbeiderblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten, Glomdalen og en lang rekke mindre aviser.

«Det nye nasjonalsosialistiske Europa er nå i ferd med for alltid å fri seg fra den jødiske rovedderkopp», står det i tilsendte manuskripter fra NS-byrået i Oslo. Leserne får vite at frimurerlosjene egentlig er en jødisk oppfinnelse og at frimurere må betraktes som samfunnsfarlige nesten-jøder. Og folk må også venne seg til at jøder blir betegnet som «rotter» eller sammenlignes med andre dyrearter – for egentlig ligner de mer på dyr enn på mennesker, som det heter i en artikkel.

Fikk refs

Aftenpostens sjefredaktør Johs. Nesse fikk i februar 1941 kraftig refs av NATs sjefredaktør Christian Waage, som i en belærende tone skrev og påpekte at avisa i foregående måned bare hadde tatt inn åtte av 27 tilsendte artikler. Svaret fra Aftenposten kom kontant og tydelig. Nesse påpekte at han faktisk hadde offentliggjort flere av NAT-sakene, men at han «av avismessige grunner» hadde funnet det riktig å «gi avkald på de øvrige artikler, hvis innhold for øvrig efter min opfatning er mer polemisk-agitatorisk enn overbevisende».

Sjefredaktør Nesse gikk kort tid senere av. Han ble etterfulgt av en mann med NS-partiboka i orden. Etter «maktovertakelsen» ble mesteparten av ledelsen skiftet ut med partifolk og produktet fikk fra tidlig på sommeren 1941 en langt mer NS-vennlig fasade. Fra da av ble NAT-bidragene flittig brukt, stadig oftere uten at det ble opplyst hvor stoffet stammet fra. Avisas opplagstall steg i løpet av krigen.

114 nazifiserte aviser

Det store flertallet av de 144 norske avisene fikk innsatt en NS-redaktør.

– Noen ble stanset av utgiverne selv, andre nedlagt eller fusjonert etter pålegg fra øverste NS-hold. Men hele 114 av de «gamle» avisene fortsatte å komme ut under hele krigen.

8. riksmøte. Vidkun Quisling og Gulbrand Lunde ved festen i Colosseum. Det 8. riksmøte fant sted 25.-27.9.1942, fotograf: Volgger.

Han syns det er tankevekkende, men har også avdekket hvor stor risiko det var forbundet med ikke å danse etter Pressedirektoratets pipe.

– Norsk Telegrambyrå (NTB), Aftenposten og mange andre aviser hadde journalister som verken sympatiserte med NS eller var medlem av partiet. Det er tankevekkende å se hvor mange av dem som mente at de kunne fortsette å skrive for publikasjoner som regelmessig brakte reinspikka nazipropaganda. Etterpå slapp mange av dem unna et oppgjør. De som hadde vært NS-medlemmer, ble straffet med utelukkelse fra Presseforbundet. Et fåtall som ikke var innmeldt i NS, ble også straffet med utelukkelse, men bare for en kortere periode, påpeker Bjørn Westlie.

Totalt 128 medlemmer av Norsk Presseforbund ble sendt i fengsel og konsentrasjonsleirer, fire av dem ble skutt mens 15 døde av andre årsaker.

Skamplett

– Jødehatet og antisemittismen i avisene ble verken kartlagt eller gjenstand for etterforskning etter krigen, skriver Westlie.

– Journalister som ikke var i NS, men hadde arbeidet videre i redaksjonene, ble åpenbart skånet av sine egne kolleger. I virkeligheten bidro disse pressefolkene sterkt til at 114 av de «gode, gamle» avisene fra førkrigstida, dem som folk kjente og stolte på, faktisk ble naziregimets viktigste propaganda-redskap under okkupasjonen av Norge.

– Jeg har bare sett på en liten bit av det totale bildet. Men det er åpenbart at vi her står overfor en diger skamplett på vår egen historie – og at tida nå må være inne for en gjennomgående og vitenskapelig undersøkelse av hvordan de norske avisene egentlig lot NS-styret forme tone og innhold, sier Bjørn Westlie.

LES OGSÅ: I fangenskap ble generalen så sint over nazi-preken at han forkastet de evangeliske gudstjenestene

– Pressen må lære av det som skjedde

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er ikke overrasket over det som kommer frem i boken.

– Deler av pressens krigshistorie har vært framme før, ikke minst i Guri Hjeltnes bok fra 1990 om «Avisoppgjøret etter 1945». Så vi vet jo at det den gangen - for å uttrykke seg forsiktig - ikke bare var stolte øyeblikk i norske redaksjonslokaler, sier han.

– Det er klart at vi i pressen må lære av det som skjedde under krigen. Og det er også klart at norske redaktører kom under sterkt press, slik som mange andre institusjoner og aktører i samfunnet. Alt som kan bidra til å kaste lys over hendelsene, er bra. Så jeg ser fram til å lese Bjørn Westlies bok, sier Arne Jensen.

###

---

Bjørn Westlie (70)

  • Journalist med bakgrunn fra blant andre Klassekampen og Dagens Næringsliv.
  • Historiker med doktorgrad.
  • Aktuell med boken «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen», Res Publica, Oslo 2019.
  • Dette er hans femte bok temaer fra andre verdenskrig.

---

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Bøker