– Alle i Norges land har mistet en viktig forfatter

– Alle i Norges land har mistet en viktig forfatter, selv har jeg mistet en god venn, sier Jostein Gaarder.

Torsdag ettermiddag ble det kjent at Klaus Hagerup gikk bort, 72 år gammel, etter å ha vært kreftsyk det siste året. Bak ham ligger en omfattende produksjon av bøker og teaterstykker, for barn og voksne.

Gaarder samarbeidet med Hagerup på boka Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993), i anledning 350-årsjubileet for den første trykte boken i Norge.

– Klaus forente humor med varme og dype eksistensielle spørsmål, for eksempel om ensomhet og usikkerhet, sier Gaarder, som peker på det mangslungne ved vennens forfatterskap.

– Det er uendelig trist å tenke på at jeg ikke lenger kan snakke med Klaus, sier Irja Thorenfeldt, som i mange år var forlagssjef for barne- og ungdomslitteraturen i Aschehoug.

Hun vektlegger hvordan Hagerup i sine barne- og ungdomsbøker ikke var for opptatt av det pedagogiske eller oppbyggelige.

– Skrev han om en sint jente var det ikke meningen at hun skulle bli snill eller at det nødvendigvis skulle ende godt. Du må tåle at verden kan være håpløs og vanskelig, og jeg tror barn elsker det og finner trøst i det, sier Thorenfeldt.

LES OGSÅ: Klaus Hagerup laga levande bøker som vil leve i lang, lang tid.

Helprofesjonell

Utdanningsleder på Norsk Barnebokinstitutt, Dag Larsen, mener Hagerups bøker for barn og ungdom kjennetegnes av en «grunnleggende melankoli».

– Når du blander denne melankolien med stor humor, som Klaus gjorde, får du noe veldig fint. Det er et stort alvor i Markus-bøkene, sier Larsen.

Han og Klaus Hagerup ble kjent da han var konsulent for barnebokmanuset hans på slutten av 1980-tallet. Han beskriver Hagerup som en «helprofesjonell» forfatter, som det var en fryd å lese.

Larsen mener man finner mange av de samme motivene i barne- og voksenbøkene til Hagerup. Det handler stort sett om personer som ikke får det til, og komikken det kan skape.

Heller ikke Jostein Gaarder ser de store forskjellene på når Hagerup skrev for barn eller voksne, og mener det henger sammen med hva slags person han var.

– Det var et barn i Klaus hele tiden. Når vi var sammen som familier var det veldig vanlig at både barn og voksne sammen spilte og lekte leker. For eksempel morderleken hvor vi slukket lyset og etterforsket hvem som stod bak drapet. Sånt likte Klaus.

Sorgmunter

Mia Bull-Gundersen er skjønnlitterær redaktør på Aschehoug og har samarbeidet med Hagerup på hans voksenbøker siden slutten av 1990-tallet. Hun trekker fram romanene om «seniorhumoristen» Magnus Wormdal.

– Han skrev nok til dels ut sitt alter ego, slik han også gjorde i ungdomsbøkene om Markus, sier Bull-Gundersen.

– Mange trekker fram hans evne til å forene det alvorlige og det humoristiske?

– Jeg husker han var så lei ett ord anmelderne hele tiden skrev om bøkene hans: Sorgmunter. Men det var jo en grunn til at ordet ble brukt, fordi det er et dypt alvor man trekker på smilebåndet av. Han skaper karakterer man litt motvillig ler av, fordi man kjenner seg igjen og vet akkurat hvordan det er å være i den situasjonen – enten man er barn, ungdom eller voksen.

LES OGSÅ: Klaus Hagerup og Lisa Aisatos bok gjennomsyres av en dyp toleranse og et aldri sluknende håp.

Dramaturgen

Dag Larsen tror Hagerups teaterbakgrunn har vært viktig for bøkene hans.

– Klaus begynte som skuespiller og ble etter hvert instruktør og dramatiker. Det preger forfatterskapet hans. Han hadde dramaturgien i blodet – det er få forfattere som skriver så effektivt dramaturgisk som ham, sier Larsen.

Han mener det synes særlig godt i de handlingsdrevne dialogene.

– Du ser det veldig tydelig i Markus-bøkene. Det krever innsikt i å skrive scenisk, men Klaus gjorde det hele tida. Jeg tror det var en viktig grunn til at bøkene ble så populære.

– På den ene siden tror jeg han tenkte på barnelitteraturen som en morsom utfordring. Det handler om å skrive enkelt om vanskelige ting – å åpne de vanskelige rommene på en enkel måte. Samtidig tror jeg det mer grunnleggende har å gjøre med en melankoli over det å være voksen – at du som voksen aldri kan bli et barn igjen.

– En skulle vøri fire år i romjul?

– Ja, jeg tror det er en underliggende drivkraft i barnelitteraturen, sier Larsen.

Dobbeltblikk

Irja Thorenfeldt tror blant annet den første boka om Markus Simonsen vil bli stående som en moderne klassiker.

– Det handler om blandingen av alvoret og den elleville humoren. Hans dramaturgiske evne til å dra scenene lenger og lenger ut, slik at det ble helt storslagent. Og så hadde han følsomheten for en spesiell periode i livet – overgangen mellom barn og voksen, sier Thorenfeldt, og fortsetter:

– Klaus hadde et dobbelt blikk i bøkene, et glimt også rettet mot voksenleseren. Det gjør at barn og voksne kan se litt forskjellige ting, og bøkene traff også voksne lesere.