Bøker

Nådig og barmhjertig

I Bibelen er adjektivene nådig og barmhjertig mange steder knyttet til Gud. Det er grunnelementer i både kristendom, jødedom og islam. Men hva betyr dette for de som tror?

Ole Christian Kvarme har som kirkeleder bred erfaring med dialogarbeid. Gjennom elleve år i Israel har han også opparbeidet seg en betydelig kompetanse på jødisk teologi, skrifttolkning og trospraksis. Det er med denne ballasten han går i gang med utfordringen å utfolde hva som ligger i formuleringen om at Gud er nådig og barmhjertig. Resultatet er boka Forunderlig barmhjertig, med forsiden preget av Murillos bilde av den hjemkomne sønn. Et bilde som - i motsetning til Rembrandts berømte bilde av samme motiv - nettopp viser gleden og forundringen hos tjenerskap og husfolk som står omkring faren som omfavner sin sønn.

Gjentar seg

Kvarme har gitt boka undertittelen Meditative vandringer i nådens landskap. Her er overskrifter som Undring, Vandring, Fordyping, med mer. Dette gjør at det er litt vanskelig å finne en klar progresjon i boka, og noen ganger er det vanskelig å skille kapitlene fra hverandre. Det er som en vandring der de samme temaene gjentar seg i ulike kontekster.

Det gjør at boka kanskje best egner seg for langsom lesning, der man kan dvele ved de enkelte avsnittene og kapitlene, uten å haste videre til neste tema.

Religionsdialog

Kvarme ender sin bok i religionsdialogens rom, både overfor jøder og muslimer. Han refererer til de tre retningslinjene til den svenske biskopen Krister Stendahl for dialog: At man alltid skal la den andre definere seg selv, at man ikke skal sammenlikne det verste i den andres tradisjon mot det beste i sin egen, og at man skal gi rom for hellig misunnelse i møte med det som er godt og særegent for den andre.

Dette er retningslinjer som Kvarme selv bruker når han framstiller jøder og muslimer. Som kristne må vi forstå at vi langt fra har monopol på et gudsbilde der Gud framstår som nådig og barmhjertig. Både en jøde og en muslim vil ha en slik forståelse av sitt gudsbilde. Her har Kvarme mye å bidra med fra egne dialogerfaringer.

Men akkurat Jesu liknelse om sønnen som vendte hjem til farshuset, og ble møtt av en overraskende nåde, er spesifikk kristen. Det kunne vært spennende om Kvarme hadde tenkt mer omkring nettopp dette.

Bibelfortellinger

Boken har flere gode refleksjoner omkring bibelfortellinger. Her er framstillingen av fortellingen om Jona et godt eksempel. Kvarme setter historien inn i perspektiver omkring misjon og dialog. Og historien fungerer som et eksempel der Guds barmhjertighet kontrasteres med menneskets mangel på det samme. Der Gud viser storbyen Ninive nåde og barmhjertighet, ønsker Jona bare dens undergang.

Kvarmes utlegging av liknelsen om den barmhjertige samaritan er også tankevekkende. Overskriften på kapitlet er provoserende barmhjertighet. Her viser han hvordan denne liknelsen bryter med et tradisjonelt jødisk fortellerskjema, og får derved tydelig poengtert hvor provoserende den måtte oppfattes for sine første tilhørere. Hvordan skulle historien fortelles for å få fram den samme reaksjonen hos oss?

Ole Christian Kvarme er på sitt beste når han bruker sine store kunnskaper og erfaringer, ikke minst på det jødiske området, til å gi nye perspektiver på bibeltekster og vante forestillinger.

Vi undrer oss

«Denne boken er en invitasjon til undring over Guds barmhjertighet og nåde.» Dette er bokas første setning. En setning som både angir tematikken for boken, men som også gir en pekepinn om det som er framstillingens problem.

For nåde og barmhjertighet er så konkrete begreper at de bare kan fungere om de kles i kjøtt og blod, om de provoserer og utfordrer, om de inspirerer og berører våre dypeste erfaringer.

Men knyttet til det mest diffuse av alle teologiens moteord, undring, blir det hele for lite håndfast. Undring har en tendens til å fungere som bomull som pakker livet inn, og gjør det støtsikkert og avsondret. Undring - eller enda verre: vi undrer oss - er brukt utallige ganger i denne boken. Hvor mange bruker et slikt språk i det virkelige livet?

Honnørord

Problemet i Kvarmes bok er ikke tematikken eller substansen. Derimot at det til tider blir for mange honnørord, og for mange teologiske klisjeer. Dermed berører framstillingen i flere kapitler i for liten grad på dypet.

Som journalist lærer man mantraet: Show it, don't tell it! Mange teologer og predikanter ville ha nytte av å følge det samme prinsippet. Det handler om å bevege seg fra begreper til livsfortellinger. Den menneskelige bevissthet likner mer på et filmarkiv enn et bibliotek. Ikke minst hvis dette biblioteket er et teologisk fagbibliotek. Det må få konsekvenser for framstillingen. Det lykkes dessverre for lite i deler av denne boken.

Les mer om mer disse temaene:

Per Eriksen

Per Eriksen

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke og bokanmelder i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker