Erfaringsnært om å føde et barn
Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver realistisk og noe pompøst om vilkår og tilfeldigheter som fører fram til et nytt liv.
Kjersti Annesdatter Skomsvold bruker språkets elastisitet for hva det er verdt, og setter ordene sammen i delvis originale konstellasjoner, skriver vår anmelder om romanen Barnet.
Åserud, Lise
Som gravid i niende måned er det mange tanker som melder seg om den forestående fødselen. Hva skjer egentlig under forløsningen? Hvordan vil den første tida med et nyfødt barn være? Og ikke minst, vil jeg klare å ta vare på et helt nytt liv?
At det vil være omkalfatrende synes å være det eneste jeg med sikkerhet kan vite. Og, som Silje Bekeng-Flemmen påpekte i et essay i Klassekampen 24. februar i år, er det ikke mye hjelp å finne i litteraturen om opplevelsene og erfaringene av å bære fram et barn. Bekeng-Flemmen trekker fram litteratur som tematiserer fødselsdepresjoner, guidebøker om fødsel og humoristiske bøker som ironiserer over mammasjokket, men finner ikke litteratur om de ambivalente berg-og-dalbane-følelsene under svangerskapet og i tida etter fødselen. Hun skriver blant annet: «… hvor er de andre? De om yngelpleiens emosjonelle høyder og dybder, de fysiske endringene, overskridelsen, det håndfaste, tunge arbeidet og den mentale utfordringen og gleden det innebærer å bli to, for siden aldri riktig å bli bare én igjen.»
Fødselsscene
Bestill abonnement her
KJØP
