Ny inngang til gammel bestselger

Parallelt med at kristendommen er på vikende front i Norge, fortsetter Bibelen å være en bestselger. Selv om det nok aldri har vært så mange bibler i vårt land som i dag, tyder ikke mye på at de blir lest jevnlig. I dagens gudstjenestereform i Den norske kirke er bibelstoff ikke like tydelig og selvsagt som tidligere.

Samtidig preges manges forhold til Skriften av to faktorer som dukket opp omtrent samtidig på 1700-tallet og altså ganske sent: Fundamentalisme i en eller annen form vil ta Bibelens tekster bokstavelig. Forskning på bibeltekster med moderne metoder har ofte konsentrert seg om detaljer og nødvendigvis stykket opp materialet.

På denne bakgrunnen er Røff guide til Bibelen en viktig og svært leseverdig bok i en sjanger som ikke inneholder mange norske titler. Denne omfattende veiledningen er preget av at en forfatter og journalist og litteraturkritiker skriver, og den blir ikke mindre interessant når det er Vårt Lands kulturredaktør som gjør det.

Mye mer enn starthjelp

Røff guide til Bibelen er et dristig prosjekt, for stoffet er stort og meningene mange – men forfatteren beveger seg trygt mellom minefelt, også når han rokker ved ganske etablerte sannheter. Her er et vell av detaljer som reflekterer stor kunnskap etter fordomsfri lesning, og nyttige opplysninger er også samlet i utførlige noter bak i boken.

Leserne unnes mange karakteristikker: Blant de mer påfallende er «et av Bibelens mest spektakulære drap», mens Jona er «en liten røverroman». Jesus er både «røysta frå arbeidarklassen og gudsordet frå landet». En spenstig fremstilling gjør at lesere lett kan glemme det underliggende alvor, men forfatteren holder ord når han presiserer at han nærmer seg bibelstoffet med stor respekt.

Med dette utgangspunktet behandles alle de bibelske bøkene i tur og orden og ikke minst er det både uvanlig og interessant at apokryfene gjennomgås så utførlig – og med uttalt brodd mot dem som sløyfer disse skriftene.

LES INTERVJU: – Folk er ikke så redde lenger for å snakke om Bibelen 

Tillitvekkende

Omtrent halve boken er viet Det gamle testamente og apokryfene, og få veiledninger gir et like tillitvekkende og klart bilde av denne fjerne verden. Frem til brevlitteraturen i Det nye testamente behandles hver bok i Skriften over nokså samme lest: Etter å ha drøftet forfatterskapet og skissert ­anliggendet, følger et utførlig innholdsreferat. Utfordringen for leserne kan nok være at noe av helheten og utviklingen i frelses­historien da lett blir litt borte.

Forfatteren peker naturligvis stadig på linjene som binder Det gamle og Det nye testamente sammen, og han oppsummerer noen av dem i en margkommentar ved avslutningen av profetbøkene. Annetsteds blir vi minnet om at Femte Mosebok siteres nesten hundre ganger i Det nye testamente, at Abraham er nevnt over sytti ganger og Jesaja seksti, men det ville nok vært oppbyggelig om mer ble sagt om hvordan disse henvisningene brukes i de nytestamentlige skriftene – og hvorfor troende i dag derfor skal beskjeftige seg også med Det gamle testamente.

Lesere kan ha vanskelig for å holde på Bibelens kosmiske perspektiv, slik det blant annet kommer til utrykk i skapelsesberetningene – og i brevene til romerne, kolosserne og efeserne. Røff guide til Bibelen ser særlig på endetiden i behandlingen av Johannes åpenbaring, der det også trekkes linjer tilbake til det som er sagt om Det gamle testamente. Først når denne reiseføreren leses i sin helhet fremtrer helhetsperspektivet også i denne sammenhengen.

Preger dagligtalen

Det bidrar til aktualiseringen når Røff guide til Bibelen har tallrike og allsidige henvisninger til hvordan forfattere og kunstnere har latt seg inspirere av bibelstoff, og måten­ bibelsk uttrykksmåte preger også norsk dagligtale.

Walgermo presiserer at han ikke skriver som representant for en bestemt trosretning. Han levner ingen tvil om at bibeltekstene ikke skal leses bokstavelig, men skriftgrunnlaget for et så aktuelt tema kunne også fortjent iallfall en liten separat behandling. En margkommentar redegjør kort for de ulike tolkningsmetodene som er brukt på bibelstoffet, men om et så viktig tema ville mange lesere ha glede av å vite mer.

Luther var jo ingen fundamentalist, men avviste også ofte hvordan tradisjonens tolkningsmetoder var blitt anvendt. Med tanke på hvordan luthersk lesemåte av bibeltekstene har preget norsk kristenliv, hadde det i forlengelsen også vært interessant med en orientering om hvilke føringer Bibelen selv kan legge for forholdet mellom Skrift og tradisjon. En undersøkelse på Skriftens grunnlag ville nok ikke finne at «rettferdiggjørelse ved nåde alene» er Det nye testamentes evangelium og dominerende tema.

LES OGSÅ: Bibelen fra bestefars fang 

Nyttige ekskurser

Et aktuelt tema belyses gjentatt: Kvinners plass i frelseshistorien er et forsømt emne i kirken, men et gjennomgangstema i Røff guide til Bibelen. Et eget avsnitt peker på deres rolle i Dommertiden, og senere kommenteres blant annet sammenknytningen av visdom og det kvinnelige i Bibelen. Hos Lukas gis kvinneperspektivet et eget underkapittel, og det kunne vært nyttig med en rask påminnelse om de stedene guideboken har dvelt ved kvinners innsats.

Særlig i gjennomgangen av evangeliene brytes fremstillingsmønsteret på en måte som gir rom for viktige temaavsnitt. Det gjør at gjentagelser unngås og poeng understrekes: Jesu ­under beskrives i forbindelse med Markus, og Jesu lidelse, død og oppstandelse med utgangspunkt i behandlingen av Johannesevangeliet. Helt til slutt kommer et kapittel som ordner et både vanskelig og misbrukt stoff på en forbilledlig måte: Gjennomgangen av Johannes åpenbaring er et av bokens mest verdifulle.

Dristig og vellykket

Det er vågalt å behandle «den mest utbreidde boka på jordkloden», men det er blitt en imponerende og fremfor alt lettlest gjennomgang. Omslaget advarer de som gir seg i kast med Røff guide til Bibelen mot å mene at de kan alt om Bibelen etter lesningen, selv om de kan «ganske mykje meir enn dei fleste». Men det er for beskjedent: Dette er en pålitelig innføring for begynnere og den vil kunne berike viderekomnes tro.

Anmeldt av Karl Gervin

anmeldelse@vl.no

Alf Kjetil Walgermo er kulturredaktør i Vårt Land. Berit Aalborg har hatt redaktøransvaret for denne anmeldelsen.