Et smilehull av en bok

«Det var det lykkeligste øyeblikket i livet mitt, men det visste jeg ikke.» Slik starter Kemal, romanens jeg-person, historien om sin altoppslukende kjærlighet til Füsun. Året er 1975, han er 30 år og hun 18 - en fjern slektning fra en fattig familie som han tilfeldigvis støter på i butikken der hun arbeider. Selv om han planlegger forlovelsesselskap med Sibel «som alle mente jeg passet så godt sammen med», begynner han straks å gjøre kur til Füsun, og lokker henne med til en tom leilighet som moren hans eier, men ikke bruker.

Rik og bortskjemt. Kjærlighetsforholdet de innleder er intenst og altoppslukende. Likevel går de hektiske forberedelsene til forlovelsesselskapet sin gang, og Kemal stanser dem ikke. En slags hode-under-armen-manøver som lar seg forklare av de sosiale skillelinjene mellom de to elskende. Kemal er rik og bortskjemt, med en omgangskrets i Istanbuls sosietet. En lukket og snobbete verden, skildret med mild humor, men uten krasse utfall.

Man forsøker å leve «europeisk», men styres likevel av tradisjonelle normer for hvem som kan gifte seg med hvem, hvor en befinner seg på rangstigen og hvilke kvinner som kan regnes som ærbare - det vil si: Har sin jomfrudom bevart når de gifter seg. Og Füsun er ikke bare ung og fattig, hun har også skjemt seg ut ved å delta i en skjønnhetskonkurranse. Ingen passende match for en ung mann som Kemal.