Kultur

Ber regjeringen redde norsk Athen-senter

Mens andre land bygger opp sine forskningsmiljø i Athen, trues Det norske institutt med nedleggelse. Saken er symptomatisk for universitets­politikken, mener instituttleder Jorunn Økland.

– Dette handler helt klart om stillingen til klassiske fag og humaniora generelt, sier Jorunn Økland til Vårt Land.

Norske universiteter drifter flere forsknings- og undervisningssteder i utlandet. Nå har to av fire partnere trukket seg fra samarbeidet om Det norske institutt i Athen.

Saken kan ende med kroken på døren for senteret, og departementet bes nå å gripe inn i saken.

Bygger ut

Økland sier kolleg­ene i Athen rister på hodet når de får høre om situasjonen:

– Folk skjønner ingen ting, for her er det vekst. Det kommer flere og flere institutter. Det siste landet som etablerte seg, var Romania. Polen arbeider med å etablere et institutt, og var forrige uke til stede på det greske kulturministeriets konferanse for alle internasjonale skoler i Athen. Og de som er godt etablerte bygger ut. Som danskene, som har kjøpt et nytt bygg som vil gjøre det mulig å utvide virksomheten. Det har aldri skjedd før, at et institutt er blitt lagt ned, sier hun.

At hvert land har sitt forsknings- og undervisningssted i den greske hovedstaden bunner i et krav fra greske myndigheter knyttet til organisering av arkeologiske utgravninger. Men selv om hovedvekten av aktivitetene ved Det norske instituttet er rettet mot den antikke kulturarven, jobbes det i dag også med moderne gresk kultur- og samfunnsliv her.

– Dette en inngangsbillett til et fellesskap som involverer verdens beste forskere på antikken. Nå kommer det også flere samfunnsvitere hit som vil studere migrasjon. Jeg hører også noen si at Athen er det nye Berlin: Både kunstnere og kunsthistorikere finner det interessant å være her, sier Økland.

Sa opp

Hjemme i Norge har imidlertid utenlandssentrene vært oppe til diskusjon de siste årene. Og Universitetet i Tromsø sa opp sin Athen-avtale med virkning fra 1. januar i år. Deretter sa NTNU opp sin avtale fra 1. juni 2019. 40 prosent av finansieringen vil dermed forsvinne.

En evaluering som ble avsluttet i mars, så på muligheten for at UiO og UiB kunne drive videre. Anbefalingen var at instituttet enten ble videreført med nye statutter med tydeligere definerte oppgaver i samsvar med eiernes «faglige strategier og redusert budsjettramme» – eller nedlagt.

Nasjonal ressurs

– Vi opplevde at uttalelsen ikke var korrekt på alle punkter. Men den påpeker en viktig ting, nemlig at instituttet fungerer som en ressurs for hele Norge, det brukes i dag av langt flere enn bare eierne. Dette er nasjonal infrastruktur, sier instituttets tidligere styreleder, Einar Thomassen.

Han og Økland kaster nå ballen til departementet, og viser til at det svenske instituttet finansieres av Utdanningsdepartementet, det danske av Kulturdepartementet, mens det tyske får midler fra utenriksdepartementet. Danskene har dessuten et tettere samarbeid med ambassaden, påpeker Økland:

– Jeg mener man kunne laget et spleiselag mellom UD, Kunnskaps- og Kulturdepartementet.

Til det sier statssekretær ­Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet:

– Instituttet har vært finansiert av universitetene selv ­siden det ble opprettet. Vårt utgangspunkt er at det fortsatt bør være slik.

Holdt utenfor

Per i dag står instituttet uten styre, og et nytt arbeidsutvalg er i ferd med å vurdere saken. Både tidligere styreleder og Økland er kritisk til prosessen.

– Ifølge statuttene våre, skal styret og bestyrer være part i alle beslutninger som angår instituttets fremtid. Men vi opplever at vi er blitt holdt utenfor prosessene, bekrefter Økland.

Saken vitner om bredere tendenser i universitetenes prioriteringer, mener hun.

– Argumentet til begge partnerne som trakk seg ut, var at de ikke hadde arkeologiske utgravninger: I Tromsø har man lagt ned antikkfagene. Trondheim har det fortsatt, men har større vekt på latin enn gresk, og argumenterer med at deres forskere i for liten grad bruker instituttet. Det mener jeg forteller om et snevert syn på hva instituttet kan tilby, og på hvordan beredskap i antikkrelaterte fag er langt viktigere utover de disiplinene som antikkforskerne publiserer innenfor.

Hun mener det mangler forståelse for at også humanister og samfunnsforskere trenger infrastruktur.

– Man tenker at humaniorafagene skal være litt billige, og man skal ikke bruke ressurser. Samtidig har man en for snever kost-nytte modell: For man ser ikke de langsiktige verdiene ved at en studentklasse kommer hit, eller at en forsker gjør grunnarbeidet her for en artikkel som først blir publisert etter sju år.

– Vi må sette en fot i bakken

– Vi er nødt til å sette en fot i bakken og se hva vi bestemmer oss for videre

Det sier universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, Kjell Bernstrøm.

For øyeblikket jobber en arbeidsgruppe med spørsmålet om veien videre. Innstillingen ventes i overgangen november/desember.

– Mandatet er å gjennomgå hvilket behov eierne har for instituttet, og å se hvilke forpliktelser de har, sier han, og bekrefter at de vil kontakte departementet i forbindelse med sitt innspill til budsjettet for 2020.

– Der vil vi ta opp spørsmålet om Athen-instituttet kan finansieres som en nasjonal infrastruktur. Aktiviteten for 2019 planlegges som vanlig.

– Hvorfor er det ikke oppnevnt nytt styre?

– Grunnen er at vi må være enige om hva instituttet skal være i fremtiden før vi oppnevner et styre for nye tre år.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur