Kultur

– Barnesang er glimrende integreringstiltak

– Mødre fra alle kulturer, religioner og språk må sette seg ned og synge for barna sine sammen, mener musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold.

Bilde 1 av 2

I sin nyeste bok Grunntonen skriver musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold om sang som nasjonsbygger, og tilflukt etter 22. juli-terroren.

Nå vil han reise sangen på ny:

– I dag må mødre fra alle kulturer, religioner og språk sette seg ned og synge for barna sine – sammen! Da vil de finne en felles grunntone i et musisk fellesskap gjennom et positivt kulturmøte. Det vil være et glimrende integreringstiltak, vi må begynne i barselgruppene, og vi vil oppnå en ny berikelse av tonespråket. Og tenk hvilke felles referanser barna tar med seg videre i livet, sier Jon Roar Bjørkvold.

Ei tulle med øyne blå

Professoren har undersøkt barnesangens idéhistorie i Norge, og fokuserer på skikkelser som Margrethe 
Munthe, Torbjørn Egner og Alf Prøysen.

– Margrethe Munthe skrev «Vi har ei tulle med øyne blå» i 1905. Sangen gikk rett til hjertene, mye fordi melodien («Blant alle lande») allerede hadde en folkelig forankring. Det var alvorlige tider, vi stod på randen av krig, men hun skapte en grunntone som samlet nasjonen. Små sanger kan ha stor betydning — også politisk, mener han.

LES OGSÅ: Bestilte gudløst 'Til ungdommen'

Sang oss gjennom frigjøringen

Og det sluttet ikke der.

– I 1945 sang vi oss gjennom frigjøringen. Så kom Torbjørn ­Egner. Stemmen hans er en grunntone i seg selv, som ledet oss videre inn i Kardemommeby 
og Hakkebakkeskogen. Og ­Prøysen skapte en stor fellesarv.

– Så opplevde vi terroren i 2011. Vi holdt på å gå i oppløsning, og sangen ble et nødanker vi 
kastet ut — i all vår avmektighet. Vi sang «Til Ungdommen», som nesten ble helliggjort — og holdt på å havne i Salmeboken. Igjen trådte en liten sang inn i en akutt, politisk situasjon. Jeg stod selv på Youngs­torget og sang i rosekor sammen med 40.000 andre mennesker. Sangen seiret igjen! Men også terroristen fryktet 
sangens kraft, han reagerte sterkt på Lillebjørns Nilsens «Barn av regnbuen» som han mente var kulturmarxistisk invadering.

LES OGSÅ: – Musikk kan bære oss gjennom traumer

Unger som synger

– Har vi noen i dag som bærer grunntonen videre?

– Det språklige og kulturelle 
mangfoldet utvider og beriker 
den. Og folk som Lillebjørn 
Nilsen og Knutsen og Ludvigsen bærer grunntonen videre. Og sangen ble brukt senest etter terroren i Paris og Brüssel, da ­tonet Marseillaisen og EU-hymnen (fra Beethovens 9. symfoni) 
ut fra folkemengdene som 
samlet seg, mener Jon Roar Bjørkvold.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur