For 30 år siden åpnet Anne-Cath. Vestly døren og ønsket meg velkommen med akkurat den stemmen jeg hadde hørt på barnetimen. Mitt ærend var å intervjue henne i anledning 70-årsdagen, og hun foreslo at jeg kunne sitte i den store gyngestolen med heklet teppe i. – Den skammelen der er til å ha føttene på så du ikke tipper ut av stolen, sa hun med mormoromsorg.