Vart, vakkert og vondt

I teatret kan et slør av lys og dugg utgjøre porten mellom liv og død. Draum om hausten er en time ved den porten.

Scenebilder som dette er det knapt dekning for i Jon Fosses dramatiske tekst om familiebånd som slites i filler. Det er vakkert og vondt, mener anmelderen.
Arne Guttormsen journalist
Publisert Sist oppdatert

Teater kan på sitt beste ta oss med helt inn i grenselandet, slik Trine Wiggens team nå gjør det med Jon Fosses kanskje mest sentrale drama på Det norske teatrets hovedscene.

Mann nok

Hovedfiguren har ikke noe annet navn enn «mann». Det er nesten alt som er å si om ham. «Kvinne» og «mann» fikk ikke hverandre. Når de møtes på kirkegården, lengter hun fortsatt etter kjærlighet. Han rives til og fra. Han er gift med en annen, og skilt fra henne. Kronologien er oppløst. Hele livsløpet er til stede samtidig.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

det norske teatret anmeldelser kultur