Anmeldelse

Engler i Amerika er en flettverkshistorie der menneskers liv tvinnes inn i hverandre. Vi befinner oss i New York på midten av 80-tallet, i Ronald Reagans USA, der det meste av sosiale tiltak er skåret bort. Et ukjent virus har begynt å bre om seg, men ingen vil ta ordet AIDS i sin munn.

Handlingen kretser i hovedsak rundt to par: Jødiske Louis som bryter opp fra forholdet når kjæresten Prior blir hiv-smittet. Han forelsker seg i mormoneren og skaphomsen Joe, som har utslettet sin seksualitet i Guds navn, men strever i ekteskapet med sin angstsyke kone Harper. Sentralt i stykket står også advokaten og homohateren Roy Cohn – mannen som fungerte som kommunistjegeren McCarthys høyre hånd. Han fornekter sin egen legning, og dør senere av AIDS, mens han hardnakket påstår han har leverkreft.

Samspill

Stykket kunne ha føltes passé, hadde det ikke vært for at dramatiker Tony Kushner borer langt dypere enn temaene aids og homofili. Engler i Amerika reiser spørsmål som: Kan man svikte noen og likevel elske dem? Og snur det i neste øyeblikk på hode og spør: Kan man leve et liv når den man lever for svikter? Her peiles det inn på temaer som kjærlighet, svik, sykdom, sex, politisk manipulasjon og tro. Om frykten for å dø, og like fullt angsten for å leve. Stykket består av to deler – «Tusenårsriket nærmer seg» og «Perestroika». Ser man alt i ett varer forestillingen i nesten ni timer, pauser inkludert. Godt samspill av skuespillere som alle byr på troverdige karakterer, bidrar likevel til at det ikke føles uoverkommelig.