Anmeldelser

Svært lovende møte med ny KORK-dirigent

Kringkastingsorkesteret (KORK) møtte tirsdag sin nye, tsjekkiske dirigent Petr Popelka med ren, ufortynnet energi – det vil si, det var han som inspirerte til det, skriver Olav Egil Aune.

Sjefdirigentskifte er en skummel øvelse, det kan være «kjærlighet ved første blikk», men så daler det. Orkesteret kan like den nye, men publikum – vi – kjenner at sjefens overtalelsesevne ikke nødvendigvis kler pressemeldingens utropstegn. I etterkant av det vi hørte tirsdagskvelden, er det grunn til glede – orkesteret spilte musikken lys levende og et entusiastisk publikum lyttet den lys levende: Haydn, Dvorak, Svendsen, Halvorsen og Prokofiev. Et «ydmykt» program uten for store ord og med tydelig signal – han vil hente fram det norske (som har hatt tynne kår for eksempel i Oslo-filharmonien de siste årene) og sidestille det med det sentraleuropeiske uttrykket. I motsetning til Oslo-filharmonien, som med sin nye dirigent Klaus Mäkelä, slo på den store tromma med Mahlers første symfoni forrige uke – det var en nokså prosaisk opplevelse.

Glimt i øyet

Musikk må være erfaring av liv, om den skal lykkes. Slik låt det tirsdagskvelden, det var som om den spilte seg selv, og det gjorde den naturligvis ikke – det lå grundig arbeid bak, da sitter en ikke og tenker på all verdens ting, dagdrømmer seg vekk fra alt og først og fremst ingenting. Haydns symfoni nr. 100 (Militærsymfonien) for eksempel, hvor de knusende vakre passasjene var entusiastisk sprudlende og slett ikke (som så ofte) spilt i stykker av janitsjar- og fanfare-avdelingen. Spontant, sprelsk spill med haydnsk glimt i øyet, overraskelsenes mann i den gamle musikken, hele tiden – er du konsentrert om ett sted, er han plutselig et annet sted. Omtrent sånn var det.

Hovedscenen

Forholdet mellom det sagte og måten det blir sagt på er et ustanselig dilemma i kunsten, Ragnhild Hemsing tok det «skrevne» på ordet og spilte seg selv inn i det – jeg har aldri hørt Johan Halvorsens Fossegrimen-suite spilt så respektfullt og uten for mye hopp og sprett og spark, som Popelka dirigerte og Ragnhild på hardingfele gjorde det på tirsdag. Og Svendsens Romanse var satt opp mot – eller «samspilte» – Dvoraks Romanse, en tydelig hilsen sørfra, forbrødring kan en kalle det. Vi tenker at noe så erkenasjonalt (Halvorsen) bare kan dirigeres av nordmenn, Popelka så det utenfra og var med. Ragnhild Hemsings tone mild og markant på samme tid, sterk og følelsesmessig human. Vi vet det, men godt å høre, igjen. Torsdag kveld er det ny konsert, med blant annet Valen og Grieg.

Mye smil, denne kvelden. Senere vises konserten på NRK TV/Hovedscenen. Godt at noe sånt kan flytte inn i de tusen hjem for et øyeblikk. Vi snakker jo om «hele Norges orkester».

---

Konsert med KORK

  • Med Ragnhild Hemsing (Fiolin, hardingfele), KORK, dir: Petr Popelka
  • Tirsdag 25. august
  • Verker av Haydn, Dvorak, Svendsen, Halvorsen og Prokofiev
  • Store Studio, NRK

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser