Anmeldelse

Da jeg var i tenårene irriterte jeg meg grønn over at ungdom ble oppfattet som en gruppe med noe særegent til felles. Er ikke denne generaliseringen like unøyaktig som at alle trøndere liker karsk, har bart og liker DDE?

18-åringene Rauand Ismail og Hanne Haug Johne har fått i oppdrag å finne kunst som viser hvordan unge tenker, men kunsten på Slow/Fast Cycle på Lillestrøm dokumenterer ikke «ungdommelighet» som noe vi enkelte kan identifisere. Utstillingen viser i stedet slektskapet mellom ungdommelig utprøving og kunstens iboende tvetydighet, som vi alle – uansett alder – med fordel kan utforske.

Vaklende læring

Randi Furubergs film er kanskje det beste eksemplet i så måte. Filmen viser en jente som sykler rundt på parkeringsplassen utenfor Munch-museet. Den går i loop på samme måte som jenta: hun forsøker å sykle uten å holde styret, men er hele tiden på randen til å falle. Men hun gir seg ikke. Med enkelhet og presisjon skaper Furuberg et bilde på at vi presterer best når vi ikke helt behersker noe. Insisteringen i loopen antyder at vi til og med bør oppsøke disse erfaringene, for å lære noe, utvikle oss som mennesker. Det gjelder like mye voksne, som unge.