Stort, men lite «trolsk»
Hovedpersonene i Troll - Kongens hale er tettere på alskens popkornbarnefilmer enn Kittelsen og Werenskiold. Filmen, en av Norges dyreste, har like fullt en egen identitet.
De har hale og underbitt, men minner mer om velfriserte smurfer enn om noe Kittelsen eller Werenskiold kunne ha malt, skriver vår anmelder om den norske animasjonsfilmens troll.
SF Studios / Sagatoon
«Farlige», «dumme», «onde», «underjordiske», «stygge», «antisosiale», er bare noen av adjektivene om troll man finner hos Store norske leksikon og Wikipedia. Skapningene finnes i norrøn mytologi og er omtalt som mangehodede monstre i Edda. Etter kristningen av Norge fikk de en rolle som demoner. Senere, særlig sementert av Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger, er de beskrevet mer romantisk, som noe naturskapt, sendrektig og med lite selvbevissthet. I dag brukes trollstempelet på anonyme bråkmakere på internett. Fremstillingenes viktigste fellestrekk er, for å underdrive det med et moderne uttrykk; høysensitivitet overfor dagslys.
LES OGSÅ: Her er 2018s filmfavoritter fra Vårt Land.
Velfriserte smurfer
Bestill abonnement her
KJØP
