Søvndyssende historietime

Tre timer teater om Oslo-prosessen er akkurat så dørgende kjedelig som det høres ut som.

Det er som om regissøren forsøker å finne en dybde som ikke er der, skriver vår teateranmelder
Kjersti Juul
Publisert Sist oppdatert

Det stritter umiddelbart litt i mot. Å skulle overvære tre timer teater om prosessen som ledet fram til Oslo-avtalen, føles som å skulle nærlese et historisk tilbakelagt kapittel man ikke kan lære mer av. Når den amerikanske dramatikeren J. T. Rogers likevel børster støv av Oslo-avtalen, har han diktet fritt rundt det dokumentariske.

Bruntoner

De faktiske rammene ligger som et bakteppe: Øyeblikket der Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasir Arafat skriver under Oslo-avtalen utenfor Det Hvite Hus for 26 år siden. På teaterscenen blir vi dratt med inn i forhandlingsrommet i forkant av den historiske hendelsen. Scenograf Jens Sethzman gjør ingen forsøk på å sprite opp stykket, men kler scenen i bruntoner. Her er bord og stoler eneste rekvisitter for bakromsdiplomatiet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur anmeldelser teater