Anmeldelser

Sjablongmessig nazist-jakt

Hunters lager underholdende hevnhistorie av folkemord og nazisme. Kommer den unna med det?

Det åpner spektakulært, i én tagning: Det er 1970-tall og hagefest. En konservativ viseutenriksminister tar hjertelig mot gjester, en av dem kjenner ham fra tidligere og får sjokk. Gjennom ukontrollert panikk-gråt forklarer hun: Hun husker politikeren som morderisk torturist i Auschwitz. Når han innser at det ikke går an å forklare seg bort, tar den grillforklekledde mannen opp en pistol og skyter samtlige gjester, inkludert egen kone og barn. Slik formidler Hunters sitt grunnleggende premiss: Gammelnazister av den virkelige onde sorten har infiltrert det øverste sjiktet av amerikansk samfunnsliv.

Jødiske nazijegere

Nesten samtidig: Nittenårige Jonah Heidelbaum våkner av at noen har brutt seg inn i huset han bor i sammen med bestemoren, Auschwitz-overleveren Ruth. Lamslått blir han vitne til at bestemoren skytes i hodet av en mystisk fremmed. I begravelsen treffer han på den hemmelighetsfulle Meyer Offerman, og snart blir Jonah medlem av hans sammensatte nazijeger-lag. Parallelt undersøker den svarte, lesbiske FBI-agenten Millie en serie drap på mennesker med bånd til forskningsmiljøer i Hitler-Tyskland. Hvem står bak? Og hva er gammelnazistenes plan, hvorfor har de inntatt posisjoner på toppen av amerikansk politikk og finansvesen?

Med jevne mellomrom får vi sekvenser fra konsentrasjonsleirer og ghettoer, serien lar oss aldri glemme grusomhetene under nazismen, og at det skjuler seg fæle sadister bak velintegrerte fasader og amerikaniserte navn.

Snart blir det klart at Hunters ikke gjør krav på realisme, den er en lystig lek med filmene i videosjappenes laveste hyller, og har dermed mer til felles med Quentin Tarantinos Inglourious Basterds og superhelt-jegerne i The Boys enn med alvorlige holocaust-dramaer som Schindlers liste og Pianisten.

LES OGSÅ: «Sauls sønn» er en film å utsette seg for

Konvensjoner

Det er neppe meningen at vi skal oppfatte persongalleriet som reelle menneskelige skikkelser, samtlige er malt med bred karikaturpensel.

Egenskapene til hovedpersonen (ungdomsstjernen Logan Lerman) synes skreddersydde for en strømmeserie i 2020: Han er enebarn, tegneserienerd og mislykket marihuanaselger som må finne helteegenskaper og moralsk kompass i sitt indre. Teamet av nazijegere er utstyrt med ett karaktertrekk hver: Én er skjørtejeger, én er kampsportekspert, og så videre.

Det går altså i gjenbruk av kjente motiver, innholdet i Hunters er akkurat like lite originalt som tittelen. Men som det heter seg: Det er ikke hva man stjeler som er avgjørende, men hvor tyvegodset plasseres. Og her behandles konvensjonene på eksplosivt og underholdende vis, med forseggjort estetikk og musikk.

Denne lekkerheten er det beste med Hunters, men her er også velskrevne dialoger og enkeltscener. 79-årige Al Pacino skaper en minneverdig figur av sin aldrende holocaust-overlever og demonstrerer det vi naturligvis visste, men som The Irishman kunne få oss til å glemme: At han behersker langt mer enn å spille koleriske mafiatyper. Det er forøvrig ikke første gang han gestalter noen av jødisk herkomst, i den nyanserte Kjøpmannen i Venedig (2004) fikk han frem sympatiske sider ved Shakespeares ærgjerrige Venezia-pengeutlåner. I Hunters gnistrer det av rollefigurens kjekke livstrøtthet.

Sjakk

Serieskaperne har tatt seg friheter de har måttet tåle kritikk for. Mishandlingen av fangene i Buchenwald og Auschwitz var ikke episk-sadistisk på måten det vises til i første episode, der jødiske menn og kvinner tvinges til å drepe hverandre mens de agerer sjakkbrikker på et enormt brett. Slike sekvenser, samt fråtsingen i den «samtidige» 1970-talls-estetikken er med på å gi serien et sjablongaktig preg.

Det betyr ikke at den ikke skal tas på alvor. I 1977 var det bare drøye tretti år siden verdenskrigen. Ved å legge serien til tidsperioden, kommer handlingene og holdningene fra 1940-tallet nærmere.

Folkemord i underholdningen

Og når Hunters aldri føles smakløs i sin behandling av jødeforfølgelsen, er det blant annet fordi det lurer et 2020-aktuelt budskap bak den stilfulle spenningshistorien. Nazistene er utstyrt med logikk som ligger tett på dagens amerikanske presidents. Det handler om høyreekstremes gradvise overtakelse av makten i USA.

Senere i mars er det strømmepremiere på The Plot Against America, basert på Philip Roths 2004-roman om en høyreradikal kjendispresident på 1940-tallet og følgene politikken hans har for amerikanske jøder. Serieindustrien har altså ingen berøringsangst for brennbare samtidige spørsmål. Og at det velges historier om folkemord og nazisme sier mye om hvordan tiden vi lever i oppfattes på.

---

Hunters

  • TV-serie på Amazon Prime
  • Serieskaper: David Weil
  • Med: Logan Lerman, Al Pacino, Lena Olin, Jerrika Hinton, Saul Rubinek

---

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser