Det åpner spektakulært, i én tagning: Det er 1970-tall og hagefest. En konservativ viseutenriksminister tar hjertelig mot gjester, en av dem kjenner ham fra tidligere og får sjokk. Gjennom ukontrollert panikk-gråt forklarer hun: Hun husker politikeren som morderisk torturist i Auschwitz. Når han innser at det ikke går an å forklare seg bort, tar den grillforklekledde mannen opp en pistol og skyter samtlige gjester, inkludert egen kone og barn. Slik formidler Hunters sitt grunnleggende premiss: Gammelnazister av den virkelige onde sorten har infiltrert det øverste sjiktet av amerikansk samfunnsliv.