Anmeldelse

Alle er vi gitt ei mor. Hva slags forhold vi som er døtre har til mødrene våre, varierer naturligvis, men et par ting kan kanskje de fleste kjenne seg igjen i: Først nærheta og avhengigheta et barn møter mora med. Så det stadig voksende behovet for å skille seg fra henne og finne sin egen person. Og til slutt den gjentatte undringa over hvem mora er utafor morsrolla.

Elena Ferrante har i flere bøker skrevet om nettopp forholdet mellom mødre og døtre. I Kvelande kjærleik, Ferrantes første roman som nå har kommet på norsk, blir moras død en inngang for den godt voksne dattera til både å undersøke og prøve å kvitte seg med moras sterke og problematiske påvirkning på henne.

Skitten truse

Delia drar fra Roma til hjembyen Napoli for å delta i mora Amalia sin begravelse. Under seremonien får hun mensen, og når hun etterpå drar hjem til moras leilighet, skifter hun på seg en av moras skitne truser. Med denne ekkelt intime handlinga, som for henne der og da har en helt praktisk side, er det som om hun tråkker inn i det djupt urovekkende som skjuler seg i forholdet hennes til mora. Fortellinga blir herfra drevet innover i dette mørket, innover i datteras kvelningsfornemmelser.