Menneskeverd etter humanismen

'Jeg tar disse tingene personlig. Jeg burde ikke gjøre det', bemerker Jan Grue et sted i sin nye bok Det var en gang et menneske. Men som rullestolbruker med en ­genetisk betinget sykdom opplever han seg rammet av mange av dagens teorier om mennesket og menneskets verdi. Og nettopp dette blikket fra utkanten av det såkalt normale gir boken en særegen dybde og energi.

Vi kommer fra en humanisme­ som sa at mennesket er alle tings mål. Men hvordan kan vi vite hva som er et menneske? Fortjener egentlig mennesket å være målestokk? Når vi stiller disse spørsmålene, er vi havnet i posthumanismen. Det er den Grue skriver om.

Posthumanismen er ærlig, mener­ Grue. Den ser tingene som de er. Det er dens sterke side. Men samtidig kan posthumanismen si veldig lite om hvordan tingene skulle og burde være. Det skaper­ en ny usikkerhet, som kan være fruktbar, men også skremmende. Og den åpner for farlige avspor­inger.