Omtrent 70 prosent av barna som vokser opp i aktive kristne familier, velger bort menighets­liv i voksen alder. Disse tallene er selve utgangspunktet for boka Samfunnsbygger som er redigert av Hermund Haaland, utviklingsleder for Tankesmien Skaperkraft. Svaret på denne utfordringen finner han i et sterkere fokus på kirkens samfunnsbyggende ansvar. Unge må få oppleve at det er en sterkere sammenheng mellom trosliv, arbeidsliv og samfunnsenga­sjement. Han beskriver hvordan han selv har ­opplevd at mange av hans jevnaldrende – som var lovsangsledere og ungdomsledere – med tiden ble borte fra kirkelig engasjement. Spesielt har han et hjerte for at gründertypene skal få spillerom for sitt kristne og samfunnsbyggende engasjement.

Fremoverlent Jesus-etterfølgelse

Boka består av to hoveddeler. Første halvdel har tittelen «Fremoverlent Jesus-etterfølgelse i hver­dagen». Denne er skrevet av Haaland. Den andre halvdelen­ består av bidrag fra syv profiler fra ulike deler av samfunnslivet, der de beskriver sitt engasjement og erfaringer.

Disse syv bidragsyterne er hentet fra de ulike samfunnssfærene Loren Cunningham (Ungdom i Oppdrag) og Bill Bright (Campus Crusade for Christ) har identifisert som områder kristne i større grad burde påvirke utviklingen for. Det dreier seg om familie, religion, utdanning, ­medier og kommunikasjon, kultur, kunst og idrett, økonomi og politikk.

Det hele avrundes med to artikler hvor ulike modeller for kristent samfunnsengasjement beskrives.

Akademia og næringsliv

Flere av bidragene er velskrevet og tar opp viktige perspektiver. Mest relevant for bokas problemstilling knyttet til ungdomsfrafall fra kirkelig engasjement, er Asle Ystebøs artikkel «Frihet til å tenke – også på Gud». Her går han rett inn i spørsmål knyttet til hva som kan skje når unge troende møter et akademisk universitetsmiljø. Vi vet fra undersøkelser at mange blir tause om sin tro i slike miljøer. Ystebø rydder i begreper og problemstillinger knyttet til dette. Utrustning og støtte til unge kristne i denne fasen er vesentlig. De trenger det.

Torvill Bjorvand skriver også en interessant artikkel om feltet økonomi og næringsliv: Penga eller livet! Han går i strupen på forestillingen om at en bedrifts hensikt er å øke eierens verdier, altså profittmaksimering. Selv mener han «at dette er et uhensiktsmessig perspektiv på kort sikt og et selvdestruktivt perspektiv på lang sikt». Nettopp fordi næringslivet preges av «grådighet, begjær, fråtseri og svik», mener han dette er et område der det er viktig at kristnes lys får skinne.

Det er liten tvil om at det trengs kristne – og at det finnes kristne – også i næringslivet. Her er kanskje den største utfordringen ikke å bli grepet av den samme grådigheten som Bjorvand mener preger sektoren.

Kunst og kultur?

En svakhet ved sektorinn­delingen er blant annet at kultur, kunst og idrett ses på som ett område, mens de har ganske ulike funksjoner. I boka dekkes området av Eivind Arnevågs erfaringer fra fotballarenaen. Dette er interessant nok.

Men det som blir fraværende er kunst- og kulturuttrykk som har en vel så sterk ideologisk påvirkningskraft, som for eksempel litteraturen. Det ville vært spennende å lese om hvordan en kristen, skjønnlitterær forfatter – som ikke skriver «kristen» litteratur – opplever sin rolle og funksjon. Hvorfor ikke ta med en artikkel av Bjørn Sortland eller Levi Henriksen?

Men det kan oppleves som om det er litt lite dybde i dette prosjektet med hensyn til teologisk og historisk refleksjon - med et par gode unntak. Derfor kan det også virke som om det slås inn noen åpne dører. For tematikken knyttet til kristent samfunnsengasjement er ikke akkurat ny. Egil Aarviks Vi gjemmer oss på bedehuset kom ut allerede i 1954. Et viktig tema kan gjerne gjentas ofte, men det er bra om de som gjentar det er bevisst den tidligere historien.

Nye utfordringer

Karl Inge Tangen har et avsluttende kapittel om bibelske visjoner og samfunnsbilder. Her løfter han også fram noen av de utfordringene som vi står overfor i dag: Klimautfordringen, en ikke-bærekraftig og urettferdig verdensøkonomi, hypermigrasjon med etniske og religiøse konflikter, behovet for menneskelig nærhet i en hverdag der virtuell teknologi og kunstig intelligens representerer både muligheter og farer. Det hadde vært spennende om slike temaer hadde fått større plass i denne framstillingen. Men jeg sliter med hva som menes med at Gud vil «frelse samfunn og ikke bare individer».

Kanskje det er i møte med utfordringer ­knyttet til klima, økonomi og rettferdighet unge kristne har vanskelig for å finne hjelp i de kristne miljøene de har vokst opp i. I mange unge miljøer i dag er den enkeltes gode følelse i forhold til både Gud og seg selv såpass dominerende, at visjonen om å forandre verden drukner i lov­sangsmusikk. Jeg er ikke så sikker på om denne boka virkelig treffer den utfordringen. Kanskje blir fokuset litt mye samfunnsbygging, og litt lite samfunnskritikk?