Konsert for sandkasse og orkester

Kveldens «solist» med orkesteret var den russiske sandkunstneren Marina Sosnina. Hun utfoldet seg i en egen sandkasse som ble projisert på to store lerreter, der hun visualiserte scenene i Shakespeares skuespill.

Sandanimasjonene var imponerende i sin detaljrikdom, hun malte balkongscenen og Julies død med flotte dybdevirkninger. Det var fascinerende å følge sandstrøingen der hun i lag på lag ga liv til personene, og skapte nyanserike lys- og skyggevirkninger.

LES OGSÅ: Vil fremme likestilling i barnebøker

Petrenko

Purister vil si at Prokofievs musikk skal tale for seg selv, men han skrev denne musikken nettopp med tanke på bevegelse - gjennom ballett. Sandkunsten danset på tilsvarende vis, og i perioder fikk bildene slå seg til ro for å slippe musikken til alene. Men bildefølget ga mening, selv om det er en hårfin balanse til at det kan bli forstyrrende. Det er lov å prøve nye grep, og Vasilij Petrenko er modig og utprøvende i musikkformidlingen. Det er prisverdig i seg selv.

Selv sørget han for at orkesteret fikk ut både detaljrikdom og følelsesmessig dynamikk i Prokofievs fantastiske musikk.

LES OGSÅ: Messias i toner - og på granitt