Intenst og fargerikt om erobringen av Grønland

Etter sin forrige roman Profetene i Evighetsfjorden (2012), den første i en planlagt trilogi om koloniseringen av Grønland, ble Kim Leine kritisert for uetterrettelig omgang med kjensgjerninger. Det skjer ikke i seriens andre bok, Rød mann/sort mann. På imponerende vis forenes saftig fortellerkraft med historiske realiteter i en fargerik og nyansert, til tider grufull, men svært intens roman. Rød mann/sort mann aktualiserer spørsmålene om hva dansk herredømme har betydd og griper inn i en pågående debatt om Grønlands vei til eventuell selvstendighet.

Dømt til undergang

I Fredrik IVs drøm om Imperium Dania skulle utposten Grønland, der reformisten og misjonæren Hans Egede huserte, bygges ut til koloni i 1728. Men planleggingen var så mangelfull at prosjektet fra fødselen var dømt til undergang og katastrofe. Fyll, hor, lus og ekskrementer og alskens dødbringende sykdommer renner over boksidene i strie strømmer. Leine pøser på.

Likevel levendegjør han danmarkshistorien i samme liga som den svenske mesteren Per Olof Enqvists roman Livlegens besøk (1999), om kong Christian VIIs livlege Johann Friedrich Struensee. Hvert kapittel i Rød mann/sort mann innledes med et sitat fra Egedes dagbok, slik at hans virke driver fortellingen. Presten tåler ikke å bli utfordret i trosspørsmål. Som var han selv den djevelen han så lidenskapelig vil fordrive, tukter han kristendommen skånselsløst inn i befolkningen og frykten inn i familien sin. Hovedfienden hans er åndemaneren Aappaluttoq, romantittelens røde mann, som reiser i tid og rom og dukker opp på uventede steder med uante krefter i romanuniverset.

LES OGSÅ: Danskehistorier

Sønneoffer

I prologen stjeler Egede det beste Aappaluttoq eier, nemlig sønnen. Egede gjør åndemanerens sønn til sin egen kristne apostel. Kampen mellom presten, den sorte mann, og åndemaneren er sprengkraften i teksten. Fortellingen om Abraham og Isak er symboltungt til stede. Egede handler som en Gud som krever sønneofferet. Samtidig kan både presten og åndemaneren ses som Abraham-er villige til å ofre egne barn.

Forholdet mellom fedre og sønner viser seg også i relasjonene mellom de med autoritet og de helt uten makt. Misbruk av makt i et samfunn der mange mennesker står helt uten rettigheter, setter ikke maktens utøvere i et godt lys. Danmark agerer som autoritær farsskikkelse overfor Grønland og inuittene. Sønneofferet tar romanen til et gjenkjennelig allmennmenneskelig nivå. I vårens TV-serie på NRK1, Herrens veier, ofrer presten sønnen for å ta vare på omdømmet og idealet – som Egede og åndemaneren.

LES OGSÅ: Den blåeste tonen

Indre spennkraft

Som argument for å gjenfortelle og belyse kolonihistorien fra flere vinkler, er romanen flerstemmig med enorm indre spennkraft. Guvernør, lege, prest og husholderske - alle får taletid. Samtidig fører dagboka tydelig an, og åndemaneren svever omkring som allvitende forteller. Konstruksjonen er en liten genistrek som i seg selv kan bidra til ny selvforståelse av denne lite omtalte historiske perioden. Den dansk-norske 1700-tallsimperialismen aktualiseres for tiden i dansk samtidslitteratur.